- Project Runeberg -  Den gang : af mit livs digt /
176

(1904) [MARC] Author: Ågot Gjems Selmer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den første sorg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176 DEN FØRSTE SORG.
langt borte hørte hans forpinte ord »du maa vente,
vente, ingen kan hjælpe dig endnu! Vente! Men jeg følte’
eftersom timerne dagene døgnene gik, at mine kræfter
udtømtes, jeg kunde ikke mere. Aa - jeg maatte kunne meget
mere endnu! Det var altsammen kun en begyndelse.
Jeg gled ind i bedøvelsens himmel. Jeg havde en svag
følelse af, at jeg var et offer, som skulde slagtes at mine
lemmer blev revet fra hinanden at jeg var prisgivet døden
og ingen vilde række mig en hjælpsom haand - jeg kunde
ikke længer faa et skrig frem jeg var lammet og nu
endelig mørket tilintetgjørelsen jeg var ikke længer
fjernt hørte jeg en lyd af noget klirrende, som blev kastet i
gulvet, man ropte paa vand men jeg vilde ikke leve længer
pinen havde været for forferdelig Gud var død og livet
kun uretfærdighed det var stemmer, som kom nærmere
nei, nei jeg vilde ikke vaagne mere til livet og rædselen
og uretfærdigheden da hørte jeg gjennem mørket: »nei
for en stor gut ja det var rimeligt, det var besværligt
og jeg hørte en lyd en svag klynkende røst forunder
ligt uvirkeligt og uartikuleret mit hjerte vaagnet mit
barn var der! Jeg aabnet øinene og saa ind i et kjendt tro
fast ansigt vor kjære lensmandsfrue stod bøiet over mig
med et lyst smil hun havde ikke veget fra mit leie i alle
disse dage »Gudskelov— nei De kan tro, det er en deilig
gut og saa stor« og hun tørret min pande og gav mig at
drikke for det eneste jeg nu følte, var en brændende tørst
og en træt og sløv ligegyldighed for alt omkring mig.
Klirren af glas og knive og gafler lød ind fra spisestuen
jeg hørte skarpretterens stemme, lo han? Nei, det var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 18:06:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/sagdengang/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free