Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
X
nette», som skulde bli sørgelig berømt. Av disse tok de Long ut
32 mann. Ekspedisjonen skulde forsøke å nå polen.
Fartøyet viste seg å være mindre skikket til ferden. Utpå
nyåret 1880 sprang skipet lekk og i sytten måneder gikk pumpene
uavbrutt. Isen var håpløs, skrudde som besatt, og den 12 juni
1881 sank «Jeannette» med flagget i topp på 77 gr. og 15 min.
nordlig bredde. Provianten var det dårlig med, men folkene
måtte forsøke å karre seg til land. Det var langt til det nærmest
bebodde stedet, og det ble en dramatisk sledeferd, et
overmenneskelig slit. Ofte ble det vist dyp og inderlig menneskelighet fra
folkenes side, men hva nytter det når døden er ute på høst?
Den ene etter den annen bukket under. Den edle de Long var
en av dem som måtte late sitt liv for sin idé. Bare 13 av de 32
deltakerne kom hjem igjen.
Oppdagelsene på denne ferden var minimale, det ble oppdaget
tre mindre øyer. Men indirekte fikk ferden en betydning langt
ut over dagen og tiden. Tre år etter «Jeannette»s undergang fant
en eskimoisk fanger noen klær, frakker, bukser, skjorter, støvler
og noen tresaker på østkysten av Grønland. Tingene ble nøyere
undersøkt og det viste seg at de stammet fra den forliste skuta
«Jeannette». På tre år hadde disse sakene tilbakelagt 2900
kvartmil, altså en gjennomsnittsfart på 2,6 mil pr. døgn i 1100 dager.
Dette var beviset for at det gikk en strøm over Polhavet fra øst
mot vest. Denne strømmen gjorde Nansen bruk av under sin
«Fram»-ferd.
Dristighet har framfor alt kjennetegnet polarforskingens
historie. Dumdristighet har også spilt en framtredende rolle. I 1896
forsøkte svensken S. A. Andrée å starte med ballong fra
Svalbard, men det led for langt på året og ballongen lekket så han
og de to ledsakerne hans måtte reise hjem med uforrettet sak.
I mellomtiden var Nansen vendt hjem fra «Fram»-ferden og han
sendte Andrée utskrift av alle sine meteorologiske observasjoner
fra de tre årene skuta hadde seilt i Ishavet og drevet med isen og
strømmen. Nansen nevnte i et brev til Andrée, at de herskende
vindene og de meteorologiske forholdene i sommermånedene ikke
var gunstige for en ballongferd. Han uttalte også håpet om at
15
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
