Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Andrée i 1897 vilde ha det samme motet til å la være å starte
som han hadde i 1896, da han så at forholdene var ugunstige.
Andrée takket Nansen, men skrev at han ikke vilde være i stand
til å vise det motet for annen gang.
Ballongen «Ørnen» var den første som gjorde et forsøk på å
erobre polartraktene fra luften, men forsøket mislyktes og de tre
deltakerne omkom. I 1930 ble leiren deres funnet på Kvitøya av
en norsk vitenskapelig ekspedisjon som ble ledet av dr. Gunnar
Horn. Funnet vakte en voldsom oppsikt verden over. På
grunnlag av uframkalte fotografier som ble funnet i leiren og Andrées
dagbøker kunde en i store trekk rekonstruere hvordan hele ferden
var foregått, både den i luften og den på isen da de måtte slite
seg fram til dødsleiren på Kvitøya. Ennå er selve dødsmåten for
de tre uoppklart — døde de av sult, savn og strabaser? Eller
døde de på annen måte?
Om denne pionérferden som endte så ulykkelig, sier Nansen i
en tale til studentene ved St. Andrews universitet, der han ble
utnevnt til æresdoktor:
— Dette var eventyrlystens, dådstrangens stolte ånd, som ikke
vek tilbake for farene. Vi kan ikke annet enn beundre den, men
vi beklager dypt at disse ypperlige egenskaper ikke kunde bli
anvendt for en mer fruktbringende sak.
Hundene ble i mange år polar-ekspedisjonenes trofaste hjelp
og støtte, venner i liv og død. Roald Amundsen gjorde som kjent
bruk av hunder til sin seiersmarsj mot Sydpolen. Mens vi
snakker om Sydpolen kan det for å belyse utviklingen nevnes at
Richard E. Byrd gjorde bruk av fly under sin store ekspedisjon
til dette geografiske punktet, med en norsk flyver, Bernt
Balchen, ved spaken. Mens Amundsen og hans feller måtte slite seg
fram og tilbake i løpet av 90 dager, svippet Byrd og hans menn
til polpunktet på 15 timer (1929). Denne ekspedisjonen gjorde
bruk av flere skip, fire fly og en mengde hunder, den var i det
hele tatt meget moderne utrustet med flere sett radio-apparater,
et rikholdig bibliotek, intet manglet.
En annen av polarforskningens stormenn, Knud Rasmussen,
foretok i årene 1921—1924 verdens lengste sledereise, langs Nord-
16
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
