- Project Runeberg -  Svenske Minder fra Tjust. Anders Eklunds fortællinger /
26

(1882) [MARC] Author: Frederik Lange Grundtvig - Tema: Småland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Svenske Minder fra Tjust. Anders Eklunds fortællinger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

si betydelse allti. Så långt søm en far bör en førr vafferdan
(den 25de Marts)1), så långt ska ban bli instängder därätter.
Dä ä på sätt å vis dä samme søm mä myra. Så långt førr
vafferdan en får si na ute, så långt ätter blir ho instängd.”
„Det er gyseligt, hvor ber er mange Myrer. Jeg kunde
have Lyst til at hvile et Öjeblik her oppe paa Höjden; men
ikke et Sted kan man lægge sig ned, uden at man straks
faar Besög af de ubehagelige Gjæster.” „Nä, såtässen ä dä
ställt; män si, dä ä ingen, søm vell röre døm, før vi ha dä
gamle spräken:

Dän søm rör myras bo,

han ska mist bå okse å ko."

„Ja, saa lad os forsöge at gjöre os gode Venner med
dem!” Og vi lagde os ned i Græsset. „Der er saa vildt i
denne Skov, at man skulde tro, der kunde trives alle Slags
Dyr. Er her virkelig ingen Ulve?” „Nä, inte nu, inte,
män far min har sitt døm månge gånge.” „Da var det ikke
godt at have Kreaturene gaaende i Skoven som nu.” „Nä,
dä ä då säka(r)t, varjen va inte rädder, han. Ja ha hört
ett gamma(l)t spräken øm en båkk å en varj. Dä va en
stor båkk, søm sto å drakk i e källe. Han så sine horn i
vatnet, å tykkde, di så så store å grymme2) ut. Då sa han:
Store hom! inte rädder før nonn! Dä sto en varj å hörde
på. Va ä dä, du sär? sa varjen, å bet båkken i lå(r)at.
En ska no prate, mä3) en drikker! sa båkken, å dä ha vi
ännu te orspråk.” „Ja, saadan gaar det, naar man taler
over sig; men Ulven anfaldt jo ogsaa Køerne?” „Ja, før all
del; män si, di trodde, han va inte så arjer på kretera, øm
di allri kald en varj.” „Saa, det var da underligt!” „Jo,
si, vaijen sa, då han kunne tale: *)

*) vafferda. s. m. Vor Erue Dag. 2) grymmør. adj. frygtelig.
s) mä. medens.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 00:54:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/svminder/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free