- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
152

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I$2

Lyset slo oss imøte, riktignok dunkelt og svakt
imot ute under fri himmel, men allikevel over-
raskende og nesten blendende efter en så lang under-
jordisk vandring.

Vi stod ennu inne 1 en hule, egentlig i en ny hule,
men like ved føttene på oss skvulpet vannet inne fra
havet, og gjennem en port i fjellet, som var dekket
med trær og busker, strømmet lyset inn. Äpningen
var stor nok til at lyset falt på den gule sandbund i
det lille, underjordiske hav, som så plutselig åpen-
baret sig for oss, og det oplyste svakt de vegger som
omgav bukten. Det var ikke mulig å se hvor hulen
munnet ut, og efter så lang gang under jorden, kunde
vi heller ikke ha nogen mening om det; men da vi
visste at åpningen var der, måtte det jo gå an å finne
den igjen, og det besluttet jeg mig til å gjøre. Hulen
hadde altså på denne måte tre utganger.

Hjemturen gikk godt. Vi fant lanternen fremdeles
brennende ved gangen og kom i god behold ut i
dagens lys. Mary frydet sig i det herlige solskinn da
hun kom ut, hoppet lett bortover broen, og snart satt
vi ved et godt måltid inne i treet, som Mary forstod
å gjøre så hjemlig og behagelig. Mens jeg den følgende
morgen arbeidet på den flåte som skulde bringe oss
over til Jens, kom Mary løpende til mig og fortalte
i en blanding av engelsk og norsk at hun så et seil
langt ute. Jeg hadde i den siste tid funnet mig så
godt i opholdet på øen at jeg neppe hadde tenkt art
et skib kunde komme og løse oss fra vårt ufrivillige
fangenskap; men nu da jeg hørte at muligheten var
nær, våknet atter min lengsel efter å komme tilbake
til mine. Det var derfor med hast jeg sprang hjem
for å hente kikkerten, og med skjelvende hånd jeg
rettet den mot den lille prikk langt ute på havet. Det
var virkelig et seil; men mere kunde ikke sees. Under-
tiden forekom det mig som om det var to, det ene
langt bakenfor det annet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free