- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
40

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

retta seg etter det etymologiske, eller «islandsken».[1] Ved
det hadde Munthe teke ei god sak paa ein bakvend maate.
Daa held ei heil straffetale for den th som Munthe hadde
ført inn til minne um gamalnorsk þ. Slikt var «islandsk
pedanteri». «Thoten og Thveit har i flere hundrede
aar ikke været skrevet, og …… hverken udgiveren
eller totningerne kunne udtale det. Til hvad nytte
kan indførelsen af denne forkunstling da være?
Hvorfor skulle vi skrive vore gaardsnavne med th, naar
vi ikke bruge det i vore ord? Efter forfædrenes exempel
kunne vi jo ogsaa skrive thre, thræl, thaale,
thykke
s, thænke m. m., men der skjønnes ingen nytte
heraf, men vel en besværlighed.» Den stumme d’en som
Munthe hadde ført inn i Lid, kallar Daa likeins for «islandsk
kunstleri»; slikt «støder øjet endnu mere end det gamle
uvæsen, Lie». f for v, t. d. Hof for Hov, er «intetsigende og
efter den nuværende talebrug meningsløs
gammeldagshed». Det same er det naar Munthe, imot uttala, held paa
e for æ i namn som Brekke. Munthe hev dessutan synda
med aa skriva ei og ikkje ej. Inkonsekvent og
meiningslaust paa alle maatar var det at han daa paa same tid
skreiv øy — ikkje øi — i Kollerøys, Skøyen, Øye.
«Hvor hører et saadant skrivesæt hjemme?» «Det strider
jo ganske imod analogien af Alveim og Thveit. Det ene
kan til nød forsvares med sprogbrugen, men ingenlunde
det andet, da det jo er bekjendt, at ingen dansk skribent
i dette aarhundrede, har brugt y som en konsonant eller
tvelyd.» Som rimelegt er, refser Daa at i matrikkelen finst
skrive ia, iu der som dei segjer ja, ju, t. d. Lian for Ljan
(Aker), Tønium for Tønjum.[2]


[1] «Islandsk» hjaa Daa svarar til det me kallar for gamalnorsk.
Dei tenkte seg paa den tidi at det gamle norske (norrøne) maalet i
det heile hadde halde seg ubrigda ned til notidi paa Island.
[2] Serskilt nemner Daa namni «Lyster», «Læsø», «Lysne» (i
Lærdal), «Folloug». Han vil ha etter uttala Luster, Læsja, Ljosne
[utt. er (L)josno], Follo. «En sund smag vil finde de norske navne
i det mindste ligesaa skjønne, som Hr. Munthes omdøbning, og —
legg Daa til — for geografen vilde det dog være interessant, hvis
de sognske navne antydede det ubestridelige, men meget ubekjendte
faktum, at hele provinsen Sogn ikke taler en norsk, men en islandsk
dialekt, ja maaske just den sprogart, hvorfra det islandske er
udgaaet, saasom de gamle islændere for det meste vare udvandrere fra
det vestenfjældske Norge.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free