- Project Runeberg -  Raskolnikow /
20

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20

skjønt nei! . . . for at udtrykke det saa stærkt, saa
indtrængende som muligt: altsaa ikke kan De vel,
men understaar De Dem virkelig her, hvor De sidder
og beskuer mig, med bestemthed at formene, at ikke
jeg er et svin?«

Den unge mand svarte ikke en stavelse.

»Naa,« fortsatte taleren, efter først meget
værdigt at ha ventet, til latterstormen rundt omkring
havde lagt sig igjen, — »lad altsaa mig være et svin,
men hun er en dame! Lad mig være ikke bedre end
et dyr, Katerina Iwanowna, min kone, derimod, er
en dannet dame og født datter af en stabsofficer.
Kan godt være, at jeg er en slabbedask, men i
hendes bryst slaar et stolt, høisindet hjerte og bor der
gjennem . opdragelsen forædlede følelser. Og
alligevel . . .. aa, om hun bare havde medlidenhed med
mig! Min herre, min herre, ethvert menneske maa
dog ialfald ha et eneste sted, hvor man føler medynk
med ham! Men Katerina Iwanowna er ganske vist
en storsindet, men ogsaa en uretfærdig dame. ....
Og vistnok indser jeg saa overmaade godt, at hun,
hvergang hun trækker mig i haaret, sikkerligen gjør
det med hjertet fuldt af medynk, — jaha, for jeg
gjentar det uden at rødme: hun trækker mig i haaret,
unge mand« (forsikrede han med større værdighed
end nogensinde, da han hørte, at der”atter blev fniset
omkring ham) — »men Gud, aa, Gud, om hun bare
en eneste gang .... skjønt nej, nøi! Det nytter
ikke; det er ikke til at spilde ord paa! Altfor ofte
er det allerede skeet, og altfor ofte har man følt
medynk med mig, men .... det er altsaa min
skjæbne saaledes, — jeg er, som sagt, et
uforbederligt bagbæst!«

»Ja, begribelig!« bemærkede værten gjæspende.

Marmeladow dunkede næven afgjørende i bordet.
— »Det er altsaa engang min bestemmelse! Kan
De tænke Dem, kan De virkelig tænke Dem, min

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free