- Project Runeberg -  Raskolnikow /
110

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110

»Det kjendes aldeles ikke som sølv.... og
hvorfor er hyssingen knyttet saa fast omkring?«

Mens hun gjorde sig det besvær at løse hyssingen
og i den hensigt vendte sig om mod,vinduet; — dette
… var tiltrods for den lumre varme lukket — maatte
hun nogle øjeblik snu ryggen til Raskolnikow. Han
knappede frakken op, hægtede. øksen løs, tog den.
alligevel ikke frem endnu, men holdt den bare i høire
haand gjemt under frakken. Han var temmelig mat
i armene, ja han følte ligefrem, hvorledes de dovnede
hen for hvert øjeblik, som gik. Han blev bange for,
at han skulde komme til at slippe øksen . ...; med
engang svimlede det fuldstændig for ham.

»Det var da ogsaa noget til omvikling!« raabte "
gamla ærgerlig og vilde til at snu sig om i det
samme.

Der var ikke et øieblik at tabe. Han drog øksen

frem, løftede den halvt bevidstløst med begge hænder
" og lod den, næsten uden slag, rent mekanisk, falde
med den stumpe side paa kjærringens hode. Anvendt
styrke. havde han ikke, men efterat han først havde
gjort slaget, vendte hans kræfter atter tilbage.
… … Gamla var barhodet nu som bestandig, og som
altid var det tynde lyse, en smule graasprængte haar
stærkt indoljet, sat op i en rundflette og fæstet med
et brudstykke af en hornkam bag inakken. Saa liden
af vækst, som hun var, havde hun faaet slaget midt
i issen. Hun skreg til, men ganske svagt, sank til
gulvet, men; magtede endnu at række begge hænder
iveiret; — i den ene holdt hun endnu pakken.
Derpaa slog han hende endnu etpar gange med øksen
over skallen. Blodet sprøitede frem og hendes krop
sank forover. Han traadte tilbage, lod hende synke.
ned, bøjede sig for at se hende i ansigtet og
opdagede, at hun var død. Øinene bulnede frem, som
om de vilde springe ud af "sine huler, panden var
rynket og ansigtet krampagtig fortrukket.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free