- Project Runeberg -  Raskolnikow /
117

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

kg

Endelig, da den sig nærmende allerede begyndte

at stige op trappen til fjerde etage, for pludselig
Raskolnikow sammen og besindede sig saapas, at han
hurtig og lydløst smøg indenfor døren igjen og
lukkede denne til efter sig. Derpaa tog han krogen og
hægtede den sagte, uhørligt paa. Hans instinkt havde
hjulpet ham; han blev staaende aandeløs lige tæt bag
døren. Den ubekjendte var ogsaa nu kommet op, og

de stod nu overfor hverandre akkurat som han og

gamla tidligere, da bare døren skilte mellem dem og
han stod paa lur. Den fremmede drog veiret dybt
nogle gange. —»Han lader til at være stor og tyk,«
tænkte Raskolnikow, med et krampagtigt greb om
øksen. Han følte sig virkelig tilmode, som om han
drømte. Den fremmede greb i klokkestrængen og
ringte stærkt.

Ved at høre den blikagtige lyd af klokken
forekom det Raskolnikow, som om nogen rørte sig inde
i stuen.... han lyttede efter i flere sekunder, Den
ubekjendte ringte endnu engang, ventede atter og
begyndte derpaa utaalmodigt at rykke og ryste i dør-

klinken af al sin kraft. Raskolnikow stirrede i sløv

angst påa krogen og frygtede for, at den hvert
øieblik skulde springe op ved rystningen. Denne var
saa voldsom, at muligheden virkelig laa nær. Han
vilde allerede til at holde fast i dørlaasen, men lod
være af frygt for, at han udenfor skulde lægge mærke
til det. Han havde en følelse, som om svimmelheden
atter tog ham. »Sesaa, nu falder jeg i afmagt og
synker om!« får det ham gjennem hodet. Men saa
begyndte den ubekjendte at snakke, og han kom atter
til besindelse. ;

»Hvad er der iveien her? Sover de som en sten,

B%—

eller er de slaat ihjæl af nogen? ... Fordømt!« brølte

han saa det dundrede. »Aljona Iwanowna, gamla heks!
. Lisaweta Ivanowna, uforlignelige skjønhed!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free