- Project Runeberg -  Raskolnikow /
129

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

129

Nastasja betragtede ham saa. underligt. Han saa
udfordrende og bestemt paa husvagten. Denne rakte
ham et stort, graat, sammenfoldet papir, der var
forseglet med almindeligt lak.

»Indkaldelse fra kontoret«, sa han, idet han gav
Raskolnikow brevet.

»Fra hvad for et kontor?«

»Fra politikontoret. Hvad ellers?«

»Skal jeg møde paa politikammeret? . ..
Hvorfor dar d

»Ja, hvordan kan jeg vide det? Du er indkaldt,
du maå altsaa komme. Han betragtede ham opmærk- |.
somt, saa sig omkring og snudde sig for at gaa.

»Han ser ud til virkelig at være alvorlig syg!«
bemærkede Nastasja, der ikke slap Raskolnikow med
øjnene. Husvagten snudde ogsaa endnu engang
hodet efter ham. — »Han har ligget i feber siden igaar,«
tilføjede hun.

Raskolnikow svarte ikke; han holdt indkaldelsen
i haanden uden at bryde seglet.

»Nei, bliv bare liggende,« fortsatte Nastasja med- .
lidende, da hun saa, at han vilde til at sætte
fødderne ned fra sofaen. »Er du syg, saa gaa ikke;
det gjælder jo ikke livet! Hvad er det, du der har
i haanden?«

Han saa selv efter; — i højre haand havde han
de afskaarne fryndser, strømpen og fillerne af den
udrevne lomme; —— saaledet. var han søvnet ind.
Senere, da han overtænkte dette, erindrede han sig, at
han i sin feberagtige tilstand af halvvaagenhed,
hvergang havde trykket alt dette fast sammen i haanden,
og derpaa atter var seget bort i søvn. ;

»Nei, se bare, for no’en filler det er, han har
rodet sammen og sover med, som om det var en
skat. .’…. .,« sa Nastasja og lo. Han puttede
øieblikkelig altsammen ind under frakken og saa stivt paa

Dostojewskij: Raskolnikow. 2

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free