- Project Runeberg -  Raskolnikow /
273

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

273

jeg saa Dem, steg den mig til hodet. . .,. Naaja,
mig skal De aldrig bry Dere om; j j
jeg er Dem ikke værdig ...8. nei, ikke værdig i

. fjerneste maade! Har jeg først bragt Dem hjem til
Deres bolig, slaar jeg straks her ved kanalen etpar/
pøser vand over hodet paa mig, dermed er jeg atter
nøgter. Aa, naar De bare vidste, hvor jeg er glad
i Dem begge .... ja, De-maa ikke le og hellerikke
maa De ærgre Dem! De kan for min skyld ærgre
: Dem over, hvem De vil, men bare ikke over mig;

jeg erjo hans ven, og følgelig er jeg Jo ogsaa Deres.

Jes vil Jeg har anet . . .. allerede ifjor, jeg
havde des et øjeblik … , . . naa, forresten, jeg har
ingenting somhelst anet; De er jo faldt ned til os
som fra himmelen. Naturligvis kommer jeg ikke til
at faa sove hele natten. . . . Denne Sossimow var
før bange for, at han skulde kunne bli sindsforvirret

… derfor maa man ikke ærte ham op.«

»Hvad er det, De siger?« raabte moderen.

»Har lægen virkelig sagt det?« spurgte ÅAwdotja
Romanowna forskrækket.

»Det har han sagt, ja, — men det er ikke sandt,
der er ikke det mindste i det. Han har ogsaa gif
ham medicin, et pulver, jeg saa selv paa det, — men
saa kom De saadan uforvarende . ...ak! Gid De
heller først var kommet imorgen! Heldigt er det
jalfald bare, at vi nu er gaaet vor vei. Om en times
tid vil Sossimow selv aflægge beretning hos Dem, og
han er ikke drukken! . . . da vil forresten hellerikke
jeg selv mere være det. ... Gud ved, hvorfor jeg
ogsaa har bæljet slig i mig? Jo, det var fordi de
vilde begynde og kjækles med mig, — de bæster!
Jeg havde forbandet mig paa aldrig at kjækles mere! .
Det værste væv og tul sidder de der og gulper af
sig .... det var ikke langt fra, jeg havde lagt dem
en paa truten.: Onkel er blet der, han, nu kan han

Dostojewskij: Raskolnikow. 18

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0275.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free