- Project Runeberg -  Raskolnikow /
316

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

&

316

Rasumichin og var glad, han vidste selv ikke over
hvad.

»Jeg tænkte, det var en foræring fra Lushin,«
bemærkede .Raskolnikow.

»Nei, han har ingenting skjænket Dunetschka.«

»Saa? — Kan du huske mama, at jeg var
forelsket og vilde gifte mig?« sa han pludselig og saa
paa sin mor, der følte sig truffet af. den uventede
vending. og tonen, han talte i om dette.

»Åa, ja, kjære, javist!«

Pulcheria Alexandrowna saa hen paa Dunetschka

— og Rasumichin.

»Hm, ja! — Ja, hvad er der saa egentlig derom
at fortælle jer? Jeg husker ikke stort af det selv
mere. . Pigen var meget sygelig af sig« —-: fortsatte

han pludselig eftertænksomt og i grublende tone —,
»hun var aldrig frisk, gav gjerne almisser og
sværmede bestandig for klosteret. Engang hun talte om
… dette med mig, brast hun endogsaa ud i taarer; —
Jo, Jo, jeg husker .…..:. det ganske... . nøjagtig:
Hun var saa liden og & saa styg. . . . Jeg.ved sande-

lig ikke, hvad det var, som drog mig saaledes til

hende; — rimeligvis var det hendes svagelighed. Om
hun ovenikjøbet havde været lam eller pukkelrygget;
havde jeg kanske bare elsket hende saameget mere;«
— han smilte eftertænksomt. — »Det var slig en —
en vaardrøm. ...«

»Nei, det var ikke bare en vaardrøm, « så
Dunetschka levende. ;

Han saa stivt og opmærksomt paa søsteren, men
lod til enten aldeles ikke at ha opfanget hendes ord
eller ikke at ha opfattet dem. Saa reiste han sig,
hensunket i dybe grublerier, gik hen til sin mor,
kyssede hende og satte sig atter tilbage pia sin
plads.

»Du elsker: hende endnu fremdeles?« spurgte
hans mor; hun var rørt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0318.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free