- Project Runeberg -  Raskolnikow /
379

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

379
ligeledes hans stemme. Han anstillede sig, som om
han sov. Rasumichin aabnede døren og blev længe
staaende tvilraadig paa tærskelen. Saa gik han
forsigtig frem til sofaen... Man hørte Nastasja hviske.

»Lad ham i ro, lad ham faa sove ud; han kan
altid spise siden.«

»Blir vel det bedste, ja,« svarte Rasumichin.

Begge gik de atter ud og lukkede døren i. Der
hengik en halv time. Raskolnikow aabnede øinene,
snudde sig atter om paa ryggen og la armene under
hodet.

».….: . Hvem er han?. Hvem er dette menneske,
der saaledes er steget op fra jorden? Hvor var han,
og hvad har han seet?- Han maa ha seet alt, —
derom er ingen tvil. Hvor stod han altsaa, og hvor- .
fra er det, han har seet til? Hvorfor stiger han først
nu op af jorden? Og hvorledes kunde han se det? —
var der altsaa en mulighed derfor tilstede? Hm! ...«
Han frøs, og der gik en gysen gjennem ham. —.» Men
etuiet, som Nikolaj havde fundet bag døren, var ikke
det ogsaa muligt, at etuiet kunde bli til et bevis?
Overse hundretusen delen af en liden streg, — og
straks foreligger der en bevislighed stor som en
ægyptisk pyramide; der fløj en flue forbi, — og den saa
det! ... Men er da saadant muligt?«

Og han mærkede til sin forbitrelse, at kræfterne
pludselig forlod ham, at han blev fysisk svagere.

»Det maatte jeg vide før,« tænkte han med bitter

haan, . . . »og hvorledes kunde jeg fordriste mig til,
da jeg dog maatte kjende mig selv, . .. og
ovenikjøbet allerede havde det paa anelsen .... hvor-

ledes kunde jeg fordriste mig til at gribe øksen og
besudle mig med blod? Jeg var forpligtet til at vide
det paa forhaand .... ja, jeg vidste det jo ogsaa
paa forhaand ....« hviskede han i fortvilelse.

Alleslags tankér hugg sig krampagtig fast ved
han.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0381.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free