- Project Runeberg -  Raskolnikow /
564

(1889) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij Translator: Holger Sinding - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

564
havde ikke til hensigt at ombringe Lisaweta .... kom
bare”... rent uformodet "til 5 til at. dræbe
hende . ... vilde bare slaat gamla ihjæl, da . . .
da hun var alene; men saa kom .... Lisaweta til
ma 05 Sad slog han ogsaa hende Gr ME hende
Hær. .<

Atter hengik der et frygteligt minut. Begge
betragtede de hinanden.

»Altsaa, du kan ikke gjætte det?« spurgte han
pludselig med en fornemmelse, "som om han styrtede
sig ned fra et kirketaarn.

»N .... nei!«’ aandede Sonja næsten uhørlig
frem.

»Se rigtig paa mig engang«.

Ikke før havde han sagt dette, før han atter
følte gjennem sig den bekjendte, isnende kulde; han
betragtede hende, og i hendes ansigt saa han pludselig
samme udtryk som i Lisawetas, dengang han nærmede.
sig hende med øksen, og hun drog sig tilbage mod
væggen for ham og strakte haanden afværgende op
for sig med dette barnslig-ængstelige udtryk hos
smaabørn, naar der er et eller andet, som forskrækker
dem, og de stirrer skræmt paa tingen, strækker de
smaa hænder afværgende ud og staar lige paa nippet
til at briste i graad. Næsten akkurat det samme
skede nu med Sonja; ligesaa svag og forskræmt
stirrede hun længe, længe paa ham og holdt venstre
haand frem, mens hun saavidt berørte brystet med
fingrene. Hun reiste sig langsomt fra sengen og drog
sig bestandig mere og mere tilbage for ham. Hun
tog ikke øjnene fra ham, men hendes blik blev mere
og mere stirrende. Hendes skræk meddelte sig
pludselig til ham selv, saa han betragtede hende næsten
med samme barnlige forskræmthed. .

»Har du gjættet det?« hviskede han endelig.

»Herre, min Gud!« brast det endelig i et
angstskrig frem fra hendes bryst. Hun sank kraftløst om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat May 4 23:37:04 2024 (www-data) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskolnik/0566.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free