- Project Runeberg -  Religionen i religionerne /
252

(1910) [MARC] Author: Henrik Lund
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Læren - Universet — Makrokosmos

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

252
dualitet. Høieste skjønhet, umanifesteret uten for sig seiv
ved sit eget lys, dog svanger med magt til at behage alle
sjæle; skjult i det useete, en ren essens, uplettet av noget
ondt (persisk).
Da den ukjendte av de ukjendte vilde aapenbare sig
begyndte han med at late et gnistrende punkt springe
frem. Før dette lysende punkt var gaaet ut av hans
barm var uendeligheten ubekjendt og utsendte intet lys.
(Zohar).
I begyndelsen var „ordet“ og ordet var hos Gud og
ordet var Gud. Alle ting er ved det blevne til
I det var liv og livet var menneskenes lys. (Johannes).
Verdensaltet er saaledes paa en maate „klangfigurer“
av „ordet“. Ordet er blevet „kjød“ i universet, d.v.s.
selve universet, som maa opfattes som en levende orga
nisme, et umaadelig levende væsen hvis vilje fremstiller
sig for os som naturlovene.
Verdensaltet selv har ingen av alle Guder eller men
nesker skapt, men det var altid, er og vil væte en evig
levende ild. (Heraklit).
Forestillingerne hos de primitive folkeslag kan i al
sin enkelhet være betegnende nok. Saaledes heter det
paa Leewardøerne om Guddommen Toivi: Han var,
han boet i tomheten. Ingen jord, ingen himmel, intet
menneske. Han blev universet.
Urgrunden er avvekslende aktiv og passiv. Periode
vis fremtræder et univers, periodevis opløses det atter.
Denne process betegnes i de ældste skrifter som det
store aandedrag. Gud aander ut, og en verden opstaar;
han aander ind, og den forsvinder atter i ham i evig
veksel. Det som varer længst er den vekselløse veksel.
En gammel okkult sætning siger at Kosmos er evig saa
som et ubegrænset hele, men endeltg i sine begrænsede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:00:44 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/relirel/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free