Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND
33
på den omgivende fjell-grunn langs rannene, idet alle små og store
sprekker og rifter i fjellet her blir holt stadig fulle av vann, og hver
gang det fryser vil da stenen sprenges istykker. På grunn av
smeltningen vil temperaturen holles nede omkring null, og hver liten
avkjøling i døgnets løp vil lett fremkalle frysning.
Derfor virker frost-sprengningen så særlig volsomt langs rannene
av slike sne-fonner som holler sig utover sommeren, og langs
rannene av breene.
Men netop på lignende vis forholler det sig også gjerne langs
strannene i de kolle strøk. Her dannes det is, og sne-flekker, som
altid blir liggende lenge (se billede s. 22), og ofte hele sommeren,
og kan utvikle sig til et mer konstant is-lag, den såkalte is-fot.
Denne strann-is må selvsagt ha en sterkt eroderende virkning ved
frost-sprengningen, netop på samme måte som ovenfor er fremholt.
Det kan invennes at sjøvannet ved frysning ikke virker så sprengende
som fersk-vann; men for det første er gjerne overflate-vannet om
høsten i de isfylte have nokså ferskt, og dernest er det den uavladelige
frysning, og tining, og frysning igjen, av det ferske smelte-vannet langs
innerrannen av denne strann-isen som mest fremkaller
frost-sprengningen i strannen.
Det vil således forstås at denne strann-is—og disse sne-fonner langs
strannen som ofte legger sig på denne isen unner de bratte
strann-veg-gene — virker ved frost-sprengningen minst like eroderende på
strannen unner sne-smeltningen, som breene og sne-fonnene oppe i fjellet.
Men til det kommer at ved ebbe og flod blir en del av strannen
avvekslende oversvømmet og tørlagt to ganger i døgnet, også hele
vinteren, og her vil det følgelig i den kolle tid være stadig frysning
og tining av is, som vil virke sprengende på strannens fjell og stener,
hvor den ikke er dekket av et fast-frosset is-lag.
I tillegg til dette kommer endelig hvor sjøen ikke er dekket av
is, bølge-slaget, som hjelper til å transportere bort det finere materiale
som dannes ved frost-sprengningen.
Det er således lett å forstå at det i de kolle strøk må foregå en
særlig kraftig frost-sprengning langs strannene; og den derved
fremkalte erosjon må være meget større enn den som direkte skylles
brenningens virkning.
At dette er så, bevises da også ved det at strann-erosjonen har
så påfallende meget større virkninger i de kolle strøk enn i de
varmere. En kan direkte iaktta det på den arktiske strann-form.
3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
