Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Bjørn-øen, eller Beeren Eiland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
34
BJØRN-ØEN, ELLER BEEREN EILAND 34
Som gjennem-gående regel er nemlig de lodrette arktiske
strann-vegger (se billedene s. 12, 22) beskyttet av en skrånende grus- og
kis-strann utenfor, som i vesentlig grad døiver brottenes kraft før
de når strann-veggen. Men det er netop på denne kis-strannen at
strann-isen blir liggende utover sommeren (se billeder s. 22 og XIV b).
Ved en slik erosjon av havet gjennem lange tider, i forbinnelse
med atmosferens erosjon og frost-sprengningen på lann, har det vært
en sterk tilbøielighet til å jevne kyst-lannene ned til havets nivå,
især unner mindre vekslinger i hav-nivået omkring et midlere nivå.
Slike vekslinger kan bl. a. være fremkalt ved små vekslinger i
havets volum, eller ved bunnens opfylling eller insynkning i
verdenshavet.
I en lang slik periode kan da Bjørnø-Hopen Banken tenkes å
være erodert ned til det jevne nivå på mest mellem 70 og 40 m.
unner nuværende hav-nivå, som det nu har.
Da frost-sprengningen må ha en særlig kraftig virkning til å
erodere kystene ned til hav-nivået, er det forståelig at de såkalte
kontinentale sokler (eller unnervans-sletter) er utviklet til sine største
bredder i de kollere strøk av havet. Særlig bred og merkelig flat
er f. eks. den grunne sokkel eller unnervans-slette som vi på
Framferden fant i 1893 nord for Sibirien.
Efter at muligens lannet er steget enda noe høiere i forholl
til havet, er så is-tiden kommet, med sit bre-dekke, og har hjulpet
til å forme overflatens relief.
Unner den Store Istid, da nord-Europas bre-dekke hadde sin
største utbredelse, har det sansynligvis dekket hele Barents-havet.
Det har omformet og tildels utdypet dalene, og har på flere steder
gravet traug-lignende senkninger i havbunnen. Men på den ånnen
side har bre-dekket ført med sig morene-materiale, som det har latt
efter sig på havbunnen, og som også kan ha fylt op dalene til nogen
grad i strøk hvor bre-rannen har vært mer eller mindre stationær
gjennem lengere tider.
Unner den største utbredelse av isdekket kan vi også anta at
det strakte sig over Bjørn-øen og ut i det dype hav vestenfor. Isen
har her sansynligvis beveget sig i en eller ånnen sydvestlig retning,
da den var påvirket av det spitsbergenske bre-centrum i nord.
På øens bølgende overflate av forholsvis løse bergarter, uten
dype daler, vilde ikke isens bevegelse følge dalene; men isskuringen
vilde virke mer til å høvle hele det dekkede lann lavere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
