Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Fra Bjørn-øen til Green-Harbour
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
FRA BJØRN-ØEN TIL GREEN-HARBOUR
Norge. Det var en hvalfanger-dampbåt som bar ned mot os, og
skar op på siden. Kapteinen i tønnen på den vesle masten ropte
og spurte om vi hadde set hval. Men det hadde vi ikke. Det
ga et intrykk av så vont det var blit om hvalen.
Dette var en av båtene til det fangst-selskapet som var
stasjonert i Green Harbour. Han kom like derfra nu, og farvannet var
klart uten is like in på havna, sa han.
12. juli 1912.
På min frivakt ved halv to tiden om morgenen, kom Olaves
ned og purret, og sa det var is forut. Jeg tørnte ut og så is i
horisonten hele veien forover, langt bortimot vest. Ingen ånnen råd
enn å holle av i den retning.
Da jeg kom op på vakt-skiftet kl. 4 om morgenen, bar vi
fremdeles av for isen. De hadde tildels måttet styre helt ned i sydvest
på denne vakten, for å gå klar. Men nu var vi nok nær tampen
på den.
Endelig kom vi da også utenom, og holt godt op i nord og
østlig av nord, for å komme in bak denne isodden, og få litt le mot
den svære rullingen. Det var nu stadig usiktbart vær.
Ut på morgenen fikk vi seks [eller syv seilere forut. Det var
sel-fangere — jakter og slupper — som lå for små seil sydvestover.
Vi skar op unner den ene, og fikk høre at det var meget is op
i nordost — holt da mer utover, i nord til vest; men møtte likevel isen.
Den var ikke stor og var skiltret. Da vinnen var frisknet,
stanste jeg maskinen, og seilte in mellem flakene. Men til slutt, ved
vakt-skiftet kl. 8 om morgenen, var den blit så tett, at jeg ikke likte
den lenger, og styrte ut vestover for å nå tilbake i åpen sjø.
Hele neste vakten måtte vi holle i vestlig og nordvestlig retning
for å gå klar.
Ved middag var vi helt ute i åpent farvann igjen. Vi endret
kursen til NNV, og om kveilen til N, det skulde skjære in på lannet.
Men så fikk vi tett tåke, og for å være sikker på ikke å gå på
lann, satte jeg på ny kursen mot NNV; det skulde følge langs med
kysten. Skodden holt sig hele natten og neste morgen.
13. juli 1912.
Ut på dagen gikk skodden over til regn, og det ble mer siktbart.
Vi kunde sette mer fart på for seil og motor. Men når så tåken
på ny kom sigende, måtte vi igjen stanse maskinen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
