- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
45

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Fra Bjørn-øen til Green-Harbour

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

45 FRA BJØRN-ØEN TIL GREEN-HARBOUR



Trist, og vått, og kalt, og ingenting å se.

Som jeg sitter ved roret, roper Rolf med ett:

„Hvad er det? Er de strøm eller grunne?"

Det var noen store, blanke hvirvler i sjøen på siden av
„Vesle-møy". Et dyr? en hval, som svømmer unner os? Snart blåste
det på den andre siden, og der så jeg ryggen av en liten
finnhval som krummet sig og gikk ned.

Den fulgte os nu i lang tid, så lenge vi seilte uten motorens
hjelp.

Snart kom den op på den ene siden, snart på den andre; så så
vi den gå runt os nede i vannet, venne sig på siden, og den hvite
buken lyste på det mørk-blå dypet.

Den gikk foran „Veslemøy", så runt på den andre siden, så kom
den igjen. Så så vi den følge os unner vann-flaten lange stykker.
Så skar den op, blåste, — og så ned igjen, for å begynne den
samme leken.

Stundom blåste den ikke når den kom op. Det var som den.
hadde noe å si, og vilde ha selskap her i den store ensomheten på
ville havet.

Var en overtroisk ble den vel budbringer for et eller annet.

Det var hvad hval-fangerne kailer en „minke-hval", på norske
kysten kailes den for våge-kval (Balenoptera rostrata).

En gammel kjenning, jeg har vært med om å fange mange av
dem på Sartor-øen, sydvest for Bergen. Når den går in i visse
våger der, med trange inløp, renner bønnene en kvalnot — eller i
mangel derav en eller flere sille-nøter — tvers over inløpet, så
hvalen blir gående i vågen, mens bønnene stiller sig op på oddene,
og skyter på den med kors-bue og pil. Pilene skytes gjerne op i
luften så de faller ned i ryggen på hvalen. De rustne pile-spissene
av jern trenger da langt in og blir ved sine agnorer sittende i kjøttet.
Såret svulmer snart op og efter noen dager blir hvalen så svak, —
åbenbart av en slags blod-forgiftning —, at folkene kan komme in
på den med båtene, og kaste harpun i den, og så få drept den med
stikk av en stor lense.

Folkene selv vet i virkeligheten ikke hvorfor hvalen blir
svekket av disse pilene, eller hvorfor en slik pile-spiss har en ganske
ånnen virkning enn en bly-kule fra den sværeste rifle. De sier bare
at det er en egen kraft som bor i et visst slags jern. Detfor gjeller
det å opbevare med særlig omhyggelighet døds-piler, som har gitt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free