Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
79 FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET
omtrent i vann-flatens høide, litt over eller litt unner, og strekker
sig milevis utover til havs foran den høie, bratte fjell-kysten.
Strann-flaten her på Spitsbergen har ikke noen slik bred
skjærgård, men danner mest sammenhengende sletter med unnerlag av
fast fjell, dekket med som oftest ganske tynne lag av løst materiale.
Det er som om sletten er blit høvlet ned i selve fjellet, og den
sy-■ nes å være av ganske samme natur, som den låve nordlige delen
av Bjørn-øen.
Lignende sammenhengende lavt forlann, med bratt opstigende
fjell bak, har jeg forøvrig oftere iakttatt langs arktiske kyster,
særlig kan jeg nevne den nordligste kyst av Sibirien, Taimyr-halvøen
og østover; Gåse-lannet på Novaja Semlja er vel kanske noe
lignende.
Påfallende ved denne brede strann-flaten på Prins Karl’s Forlann
er også det, at den ligger langs hele østsiden av øen, in mot det
vell beskyttede Forlann-sunnet, hvor brenningen aldrig kan ha vært
synderlig svær; mens på øens vestkyst, hvor havet står på i hele
sin velde, er strann-flaten ikke så bred på langt nær.
Grunnen til at det ikke er noen vell utviklet skjær-gård, lik den
norske, ut for Spitsbergen-kysten, men bare antydninger her og der,
er åbenbart at lannet er bygget av for løse berg-arter som ikke blir
til den grad sønderskåret av trange fjorder og sunn som fastere og
hårdere fjell (grunn-fjell og granitter). Disse løsere berg-arter har
heller ikke den motstans-evne mot erosjonen, frost-sprengningen og
havets brenning, hvorfor mer sammenhengende sletter, strann-flater,
kan eroderes i dem.
På Spitsbergens nordvestlige hjørne som er bygget av hårdere fjell,
gneis-granitter, er det virkelig noe mer av en skjær-gård.
Fjellet her på Forlannet, som består av en kalkholdig bergart
(Hekla-huk), ligger oppe i dagen og danner ganske låve rygger på
mange steder inover sletten. Det er overalt sterkt angrepet av frosten,
og er sprukket op i flate, større og mindre skjerver, som ofte
fremdeles står side om side i sin oprindelige stilling.
Ute mot strannen danner fjellet gjerne lodrette strann-vegger.
Her ses også bånn med svart lerskifer, de har et utseende som de
kunde være bituminøse (kull-holdige).
Inover det flate lannet hadde vi rik anledning til å studere alle
former av den sten-satte rute-mark like fra sten-ringer, og små
krater-formede fordypninger dannet i de løse stenene som dekket det faste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
