- Project Runeberg -  En Ferd til Spitsbergen /
80

(1920) [MARC] Author: Fridtjof Nansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Fra Green Harbour nord gjennem Forlans-sunnet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80 FRA GREEN HARBOUR NORD GJENNEM FORLANS-SUNNET

fjell, til de utstrakte sammenhengende nett av sten-ringer, hvor rutene
var fylt med en hvelvet, leraktig masse, og hvor sten-ringene stundom
kunde danne ganske store voller, flere decimeter høie. De lignet
skrue-gardene som skrues op runt flakene i isen.

Ut på formiddagen kom tåken sigende sydfra, et sikkert tegn på
sønnenvinn. Barometret fait; snart tok det også på å blåse, og det
øket utover eftermiddagen.

Jeg mente at skulde det bli meget av den vinnen, fikk vi flytte;
denne havnen ble da for utsatt; men vilde nu se det an litt først,
hvad det ble til.

De to hvalfanger-båtene var alt borte om morgenen.

Som jeg lå og leste efter middagen, hørte jeg en skurende lyd.
Jeg mente det var ankeret som dregget*), men Olaves, som var på
dekk, mente det var bare anker-kjettingen som lå i bukter på
bunnen, og som ble trukket ut. Det hadde ingen nød, forsikret han.

Jeg følte mig ikke overbevist; men vi hadde bortimot fire favner
vann unner akter-ennen. Vi kunde vel enda vente litt — og se.

Jeg leste videre om sol og sommer; men så skurte det igjen,
og nu bad jeg maskinisten fyre op straks.

Det var ikke for tidlig. Rolf kom farende op fra lugaren forut
og ropte at hun dregget ankere. — Det var heller ikke vanskelig
å kjenne nu, det gikk i sett bortefter bunnen så hele „Veslemøy"
skalv.

Hun drev på siden inover, og vi kunde høre ankeret skure over
fjell-bunn.

Det andre ankeret kom ut, og hun tørnet op for en stunn.

Nu gjalt det å få fyrt op så fort det bare var gjørlig. Hvert
minutt kunde være kostbart. — Maskinisten og Kåre strevet der
nede i maskinen det de orket; glødelampen suste, og de pumpet på.

Der glapp ankeret. „Veslemøy" fait igjen av på siden, og det
bar inover med svær fart, nærmere og nærmere mot lann. — Jeg
gav ordre til å hente op det tredje ankeret; men det lå akter i
seil-køien, og det tok tid å få det frem.

Med loddet fikk jeg enda tre favner vann; men fortsetter hun å
drive med denne farten, vil det ikke vare mange minuttene før hun
hugger. Vinn og sjø er stri nu; hugger hun er det ikke godt å vite
hvordan det vil gå. Vistnok er hun sterk, men smadret kan hun

*) Dregge = glide langs bunnen, uten feste.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 21:09:49 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/spitsberge/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free