Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136
TIL SPITSBERGENS NORDKYST
Kysten med De Syv Isfjell. Sjette Bre mitt for
Vi så nok at det var en skodde-hette over berget på øen, vi så
også at sjøen svartnet der nord. Men her var den blank, seilene
hang slappe; og så rent ille at en ikke kunde seile, kunde det da
umulig bli, mente jeg. Det var best å nytte tiden, og komme videre;
her kunde vi ikke legge os til.
Ja, ja, vi fikk nu gjøre som vi ville med det, mente skipperen;
men vi fikk holle godt ut til sjøs først her nord for de grunnene
som strekker sig langt vestover fra Danske-øia.
Det gjorde vi; men ikke var vi kommet langt før vi fikk vinn
nokk, og vell så det. Med vore toppete seil skar vi skummende
frem i det smule vannet op mot sunnet.
Vinnen så ut til å komme med kast der. Da jeg vilde ankre i
Virgo-havn, som skulde ligge i det sunnet, mente jeg det var like
godt nu straks å hale seilene ned, for at de ikke skulde slå for
meget når vi luffet til ved anker-plassen.
Ellers syntes jeg nu, det måtte bli le mellem de høie fjellene i
det smale sunnet.
Men vinn-kastene ble striere og striere jo lenger vi kom in unner
Amsterdam-øen, og skipperen hadde kanske rett han, at den kastet
kuling av sig.
Det blåste forbistret, og så kalt at det gikk som is-nåler tvers
igjennem kroppen, mens jeg sto oppe i vantet for å se efter mulige
grunner.
Da vi var mitt-veis inne i sunnet, blåste den så den la
„Vesle-møy" over for nakne riggen, nesten med rekken i vannet.
Jeg var mere enn glad for at vi ikke hadde seil-fillen oppe.
Hadde vi hat den seil-føringen vi kom med, var hun blit kastet flat.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
