Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
137 TIL SPITSBERGENS NORDKYST
Femte og Fjerde Bre til høire, og Syvende Bre til venstre.
Der kom husene i Virgo-havn frem. Først et mindre hus, lengst
øst i bukten. Det var vel det hvor Andrée hadde holt til før han
drog ut på sin balon-ferd. — Der ser vi mer, det er vel restene
efter Wellman’s balon-hus, og der er hans „villa".
Men å ankre i denne havnen i denne kulingen, som drev
rokket bortefter vannet, det var mer enn vi hadde lyst på — vi gikk
videre.
Nær den østre ennen er sunnet grunt; et rev går tvers over.
Men det var fem favner vann i mitten, hadde jakte-skipperen sagt.
For sakte fart gikk det, mens jeg sto oppe i riggen og holt
utkikk, og vinnen hylte ned over os.
Jeg så grunner nær ved på begge sider, det lå grunn-is på den
nærmest i syd; og vi så bunnen unner os.
Saktelig gled vi frem. Foran lå sprett is.
Men var det syns-bedrag? I Smeerenburg-fjorden var det
blankt vanne og stille, mens her blåste det så vi ikke kunde føre
seil-fillen.
Ja så så det da virkelig ut, — og så var det sandelig også!
Gjennem isen gled vi ut på dypt vann i fjorden, som var stille
og fredelig som en søndag på Hardanger-fjorden; — det var som om
vinn var en utenkelighet på dags-reisers avstann, og den vinnen
i sunnet måtte bare ha vært en stygg drøm.
Men så vi os tilbake, hadde vi den samme svarte uhyggen. Der
lå Amsterdam-øen med samme skodde-hetten — og sunnet var like
svart av kulingen som da vi gikk igjennem.
Vi styrte over fjorden, og ankret unner lannet på den andre
siden i fullstendig havblikk. Ufattelig, og denne fjorden er jo helt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
