Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
154 NORD TIL ISEN OG LANGS SPITSBERGENS NORDKYST
Det kan være mindre lystelig for et lite nøtteskall som
„Vesle-møy" å ligge mellem to svære flak, som dunker mot hinannen i
dønningen. Da skal en helst ta sig i akt. Efter min erfaring kan
dønning i isen være farligere enn skruing.
Over midnatt måtte jeg til slutt ta en blunn efter det slitsomme
arbeidet med målingene.
Ut på morgensiden kom Olaves og purret. Det ble slemt med
svære flak inpå os, og dønningen var blit nokså høi, sa han. Han
så bare is til begge sider.
Jeg gikk op i tønnen. Det var sant, isen lå tett om os så langt
jeg kunde se på alle kanter.
Nu er det gjerne så at den tetner med tidevannet to ganger i
døgnet, og slakner to ganger. Det samme gjorde den også til noen
grad her.
Det var derfor sansynlig at den vilde bli slakkere igjen, så det
ble lettere å komme frem. Men dønningen var blit så vitt svær
at det var ikke lenger så hyggelig å ligge her mellem disse dunkende
flakene, som ga os den. ene klappen hardere enn den andre. Jeg
bestemte mig for å gå østover.
„Veslemøy" er lett på roret, og det er en sann lyst å ta henne
frem i isen. Hun smyger sig igjennem hvor det er den minste
åpning, og er det tett så vil den smale baugen som en kile in
mellem to flak, og med full fart på, snart vie ut såvitt åpning at vi glir
imellem.
Endelig så jeg blått vann langt forut i øst, og til slutt gled vi da
forbi siste flaket ut i åpent vann. „Veslemøy" hivde sig igjen i frie
sjøen, og vi satte seil, stanste motoren for å spare på den kostbare
petroleumen, og holt kurs inover mot lannet øst for Norsk-øene.
På veien tok vi tre stasjoner (nr. 21—23), som viste at vi her seilte
over det forholsvis varme opblannede atlantiske vannet, som kommer
sydfra.
Vinnen var blit østlig, og vi måtte krysse os op mot Ren-Iannet.
I mangel av noe bedre å ta os til, kunde jeg jo gå i lann og se
efter ren.
To fangst-jakter så vi foran os, de lå og krysset mellem
is-strimler. Vi kom op unner den ene og snakket med skipperen.
De hadde vært lengere øst, sa han, helt på nordsiden av
Nordost-Iannet, inne i Brennevins-bukta; men det var meget is på den
kanten. Ren-Iannet kom de netop fra. Dyr hadde de vel set;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
