Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 193
om hvordan disse bevegelser virkelig foregår, om deres skiftninger
og hastigheter i de forskjellige lag i havet, og om årsakene til dem.
For å forstå hele havets vanskelige dynamik er det imidlertid av
stor viktighet at få kjenskap til alt dette.
Hittil hadde vi måttet nøie os med teoretiske spekulationer, og
her sto til dels meningene nokså skarpt mot hverandre i de fleste
spørsmål.
Den almindelige forestilling var at vannets bevegelser og
kretsløp foregikk forholsvis regelmessig efter bestemte baner og med
noenlunde jevn hastighet i de forskjellige dybder i havet.
Imidlertid var det iakttatt foreteelser som kunde tyde på store
og helt ukjente skiftninger i bevegelsene i forskjellige dybder.
I Polhavet hadde jeg således unner Fram-ferden i 1894 iakttatt
at grensen mellem lagene kunde ligge i forskjellig dybde med få
timers mellemrum. Det kunde tyde på at store bølger med høider
på 20 til 30 meter ja mer, beveget sig i dypet på grensene av
disse lag.
I Norske-havet fant vi senere antydninger til lignende
bevegelser i dypet, og andre, særlig professor Otto Pettersson, har ment å
finne dem bl. a. på Sveriges kyst.
I Norske-havet fant også professor Helland-Hansen og jeg at
der måtte være talrike eiendommelige store og små
hvirvel-bevegel-ser i forskjellige dybder i havet, o. s. v.
Helland-Hansen fant også at tidevans-bølgen har forskjellig
bevegelse i de forskjellige vann-lag på kystbankene ved Norge.
For å få insikt i hvad som virkelig foregår i vann-lagene i havet
til enhver tid, måtte det derfor stå som det store ønske-mål å kunne
direkte måle strøm-bevegelsenes hastighet og retning i de
forskjellige dybder, og forfølge deres vekslinger døgnet igjennem, og fra døgn
til døgn.
Det første det da gjalt var å konstruere gode og pålitlige
instrumenter til å måle strømmenes hastighet og retning i forskjellige
dyp. Dette lykkedes os ved det Internationale Central-Laboratorium
i Kristiania, og det er særlig den av den første assistent, nu
professor i Lund, V. Walfrid Ekman konstruerte strøm-måler som
siden 1904 har fått almindelig anvennelse i havforskningen.
Professor Otto Pettersson har også konstruert flere gode
strømmålere, og likeså har I. P. Jacobsen i Kjøbenhavn konstruert en
let-vint strøm-måler for de høiere vann-lag.
13
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
