Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 194
Det neste skritt var da å bruke disse strøm-målere, og til det
trengtes å få dem hengt op slik at selve ophængnings-punktet fikk
minst mulig horisontal bevegelse. Men her melte de store
vanskeligheter sig.
Det enkleste kunde synes å være å senke strøm-målerne fra
forankrede skuter eller båter. Men et fartøi som ligger for et
enkelt anker vil altid svaie til sidene, og frem og tilbake, og jo
dypere det er forankret (og med jo lengere anker-taug) desto større
vil disse bevegelser være. Strøm-måleren i dypet vil således komme
til å få pendlende bevegelser, som hvis strømmene som skal måles
ikke er sterke, kan ha større hastighet enn disse, og gjøre målingene
helt ubrukbare; hvis man da ikke kan nøiaktig bestemme fartøiets
bevegelser og eliminere disse fra målingene.
Ved å bruke en robåt og forankre denne ved hjelp av smekre
stål-liner med to ankere, ett forut og ett akter, og så stramme
anker-linene til mest mulig, lykkedes det Helland-Hansen å holle
båten så rolig, at han ved å senke strøm-måleren fra den fikk
pålit-lige målinger i forskjellige dybder, og kunde fortsette dem optil
24 timer eller mer. Derved opnådde han meget værdifulle
resultater både i norske fjorder, og på de norske kystbanker.
Men på den vis kunde ikke en båt forankres tilstrekkelig
sikkert når dybden ble mer enn noen hundre meter. På større dyp
måtte man ialfall bruke større fartøier, men disse vil skjære og
svaie mer enn en liten båt, og vil bli vanskelig å holle stille.
Fra fyrskibe som lå fast til ankers på grunnere banker
lykkedes det imidlertid også å ta rekker med verdifulle strøm-målinger.
Men alle disse målinger ble altså tatt på forholsvis grunt vann
og nær kystene, og så verdifulle de enn var, ga de os ikke
oplysning om bl. a. de store strømmers bevegelser ute i det dype hav.
For å opnå målinger av disse hadde jeg allerede i 1905
anbefalt å utføre dem fra drivisen i Ishavet. De svære, tunge is-flak
har forholsvis jevne bevegelser, som kan bestemmes bl. a. ved å
senke en strøm-måler ned i de forholsvis stillestående vann-lag nær
bunnen. Dette instrument kan da brukes som logg; og blir isens
bevegelse på den vis bestemt samtidig med at det tas
strøm-målinger i de høiere vann-lag, kan is-bevegelsen elimineres fra disse, og
man får vannets virkelige bevegelse i de unnersøkte dybder.
Det var slike målinger vi nu skulde forsøke å få gjort fortløpende
gjennem den lengst mulige tid.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
