Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 212
Imidlertid kan som sagt ikke vore strøm-målinger gjøre fordring
på å gi noen endelige resultater, dertil lider de bl. a. av for store
mangler, foruten at de bare er gjort i et enkelt strøk i havet, og er
for kortvarige.
De er sammen med Helland-Hansens målinger i Atlanter-havet
de første forsøk, som viser brukbarheten av den anvente metode,
og forhåbentlig åpner nye veier, hvorved hav-strømmenes
bevegelser kan bli ingående studert i alle dyp i det store hav.
Det er å håbe at unner den drift som Roald Amundsens
ekspedisjon med „Maud" skal gjøre over Nordpol-havet, vil
ekspedisjonens oceanograf dr. Sverdrup få rik anledning til å gjøre studier av
denne art unner de aller gunstigste betingelser, og vil kunne bringe
hjem et enestående materiale av observasjoner som vil kunne få
grunleggende betydning ’for vor fremtidige forståelse av
hav-strømmene og hele havets dynamik.
Det er verd å legge merke til at ved denne metode å studere
vannets bevegelser på over de store dyp, vil en også få anledning
til å studere tidevans-bølgens gang, og de derved fremkalte
bevegelser i alle deler av det åpne hav — noe man hittil ikke har kunnet
gjøre, men som er nødvendig for å kunne løse tilfredsstillende de
viktige problemer som er forbunnet med dette spørsmål.
TIDEVANS-BØLGEN OG IS-SKRUINGENE.
Jeg skal ikke her gå in på de inviklede problemer som står i
forbinnelse med tidevans-bølgens gang i havet og hvad vore
observasjoner muligens kan fortelle derom.
Jeg skal bare kortelig omtale en side av spørsmålet som har en
viss betydning for seilasen i isen, nemlig tidevans-bølgens inflydelse
på is-skruingene.
Det er en gammel erfaring blant Ishavs-farere at isen gjerne
tetner to ganger i døgnet og slakner to ganger, og helst ved
springflod. Stundom er det bare merkbart en gang i døgnet. Unner
vore observasjoner fant vi at isen var forholsvis tett ved minste
• strøm-bevegelse i vann-lagene, mens det var mest åpning mellem
flakene ved sterkeste bevegelse.
Den horisontale utbredelse på det frie havs overflate av de
strøm-bevegelser som utelukkende skylles tidevans-bølgen efterhvert som
denne skrider frem, må være no lik hvad som er antydet i figuren
side 213. På bølge-ryggen (b) må bevegelsen bli størst i samme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
