En Ferd til Spitsbergen / 213 (1920) Author: Fridtjof Nansen Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

HAVSTRØMMENE OG HAVVANNETS BEVEGELSER 213

retning som bølgen skrider frem. I bølge-dalen (a,a) blir bevegelsen
størst i motsat retning. Mellem disse to blir det på for-kant av
ryggen en konvergerende bevegelse,
og følgelig tilbøielighet til tetning
av isen, og på bak-kant av
ryggen det motsatte.
Bevegelsesretningen endrer sig som vi ser
samme vei som viserne på et
ur efterhvert som bølgen skrider
frem.

Vannets bevegelse i tidevans-bølgens overflate. Den lange pil øverst angir hele bølgens bevegelses-retning. b bølge-rygg. a, a bølgedaler.

Til de her givne bevegelser
kommer også bl. a. den
kontinuerlige hav-strøm i overflaten
som i dette tilfelle går i nesten motsatt retning av tidevans-bølgen.
Av den grunn ble bevegelsen i overflaten minst, nær den tid da
bølgeryggen passerte, og bortimot den tid var også isen tettest.

UNNERVANS-BØLGER.

Enda skal her nevnes at ved de temperatur-målinger og
vannprøver som med mellemrum ble tatt i visse forskjellige dybder på
stasjonene 19, 20, og 41, hvor vi gjorde strøm-målingene, fant jeg
at de forskjellige lag, f. eks. i 20 meter, 50 meter, og 100 meter,
var i løpet av døgnet unnerkastet vertikale bevegelser eller en slags
bølge-bevegelser som gikk op til 30 og 40 meter i høide, altså noe
lignende som hvad jeg allerede i 1894 hadde funnet i Nordpol-havet
nord for Sibirien, og som vi også siden har funnet i Norske-havet.

Av de samtidig utførte strøm-målinger i disse forskjellige dybder,
synes det å fremgå at vekslingene i lagenes nivå, står i nøie
for-binnelse med forandringene i de horisontale bevegelsers retning og
hastighet i disse vann-lag. Men vi skal ikke gå nærmere in på
dette her.

Slike vertikale oscillasjoner i lagenes nivå vil kunne fremkalles
av unnervans-bølger, som beveger sig langs grensen mellem
vannlag med forskjellig tethet, på lignende vis som bølgene på vannets
overflate på grensen mellem vann og luft, hvor imidlertid
tethets-forskjellen er så meget større, og derfor bølgene på grunn av
tyngden så meget mindre.

Disse unnervans-bølger kan opnå betydelige høider, sikkert både
40 og 50 meter eller mer, og jo større des mindre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>