Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
254
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM 254
Vore målinger viste at de forholsvis lette øvre lag i
fjord-mun-ningen gjerne var tykkere nær nordre og søndre side enn de var i
mitten av fjorden. Dette viser at det har vært ingående strøm langs
sydsiden av fjord-munningen og utgående strøm langs nordsiden.
Som tidligere nevnt (side 240) skylles dette virkningen av jordens
omdreining. På den nordlige halvkule vil denne drive alle strømmer
i havet (eller i in-sjøer og i elver) mot høire av
bevegelses-ret-ningen. Denne avbøiende kraft er særlig sterk på disse høie
nordlige bredder.
Kross-fjorden. I Kross-fjorden (stasjonene 13 og 14, 29. juli)
fant vi de samme tre lag som i Is-fjorden, men det øvre varmere
lag, med temperatur over 0° C. og saltmengde unner 34.4 %o, var
her tynt, kanske ikke mer enn 15 meter, og saltholdigheten var
meget høiere enn i Is-fjorden (lengde-snitt C, s. 252).
Det kolle mellem-lag var også tynnere enn i Is-fjorden, og gikk
ikke dypere enn til omtrent 130 meter; men dets laveste temperatur
sank til h- 1.0° C. Den mindre tykkelse av dette kolle lag står
åbenbart i forbinnelse med den mindre mektighet av det kolle lag
i kyst-strømmen utenfor på banken. Saltholdighet og surstoff-mengde
var de samme som i Is-fjorden.
Bunn-vannet unner det kolle mellem-lag er i Kross-fjorden
varmere og saltere enn i Is-fjorden; temperaturen gikk op til 1.5° C.
ved bunnen, med 34.90 %o saltmengde. Dette tyder på at den
unnervans-renne som går ut over kyst-banken og forbinner dette
fjord-dyp med hav-dypet utenfor, er dypere enn den som går ut fra
Is-fjorden. Derved kan dypere liggende varmere og saltere vann
fra den Atlantiske Strøm utenfor, renne in i fjorden.
Surstof-meng-den var forholsvis lav, som kan tyde på at cirkulasjonen er langsom.
Innerst i bunnen av Kross-fjorden — bare omkring 200 og til
dels 100 meter utenfor enne-veggen av den store Lilliehöök-breen
— tok vi, som før nevnt, en stasjon med målinger som ga det
merkelige resultat at vannet i alle unnersøkte dybder unner
overflaten var både varmere og saltere enn lengere ute i fjorden. —
Laveste temparatur vi fant i vann-lagene her nær bre-veggen var
0.25° C. (i 50 meter) mens lenger ute i fjorden (på stasjon 14)
var den h- 1.0° C. (også i 50 m.) og på banken utenfor kysten
(stasjon 15) var den -f 0.53 C. ( i 50 m.).
Dette står sterkt i strid med den opfatning som er hevdet fra
annet holl tidligere, at disse breer som skyter ut i fjordene, skulde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
