Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM
255
ha en sterkt avkjølende virkning på fjord-vannet. Ved berøring
med isen — også den ferske bre-is — skulde jo sjøvannet avkjøles
til sit frysepunkt (omkring 1.9° C.). Samtidig skulde også
saltholdigheten minskes ved smeltningen av bre-isen.
Vi fant her ingen antydning til noen av delene, enda dybden var
omkring 140 meter nærmest den lodrette bre-veggen, og breen har
en bredde av tre kilometer, så det blir altså en svær berøringsflate
mellem isen og sjøvannet, selv om dybden ikke hele veien er like stor.
Det tyder på at det må være meget lite bre-is som smelter ved
berøringen med sjøvannet, og dette blir derfor lite avkjølt ved denne
smeltning. På grunn av luftens låve års-temperatur i dette strøk
(sansynligvis omkring -f- 10° C.) vil vel temperaturen i is-massen,
i alfall i de øvre lag av breen, være adskillig unner 0°C., og isens
smeltning ved berøring med sjøvannet, hvis varme-mengde er liten
(temperaturen var unner 0° C. ned til 85 meter og steg til 1.0° C.
i 130 meter) må bli uhyre langsom, hvilket et simpelt regne-stykke
vil vise.
Det mest slående bevis på dette var at, skjønt det fløt en god del
kalv-is i sjøens overflate foran bre-veggen, så var overflatens
saltholdighet, 34.2 °/oo, påfallende høiere enn lenger ute i fjorden, hvor
den var 33.7 °/oo, og enda meget høiere enn i sjøen utenfor kysten
hvor den var 32.75 °/oo. Temperaturen i overflaten var inne ved
breen 0.3° C., lengere ute i fjorden 0.9° C., og utenfor kysten (ved
stasjon 15) 2.5° C.
Dette viser at det denne sommer må ha vært meget liten
smeltning også på breens overflate; for ellers måtte overflate-vannet innerst
i fjorden være blit spedd op med smelte-vannet, og saltholdigheten
måtte vært betydelig nedsatt.
Forhollet må være det at bre-isen smelter meget langsommere i
sjøvannet enn sjø-isen. Ved dennes smeltning i den sydfra
kommende kyst-strøm (Sydkapp-strømmen) blir saltmengden i dens øvre
lag sterkt nedsatt, og ved at dette vann trenger in i fjordene kan
saltholdigheten i overflaten bli lavere i deres ytre deler enn lenger
in, hvis det der ikke er noen’betydelig tilførsel av fersk-vann fra
breene og fra lann.
Inne i fjordene blir desuten sjøvannets saltholdighet øket ved
frysningen av fjord-isen i vinterens løp, og hvis denne is drives til
havs av lann-vinnen om våren, blir det liten minskning av denne
saltholdighet ved smeltningen av isen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
