Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII. Den Spitsbergenske Polar-strøm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
256
DEN SPITSBERGENSKE POLAR-STRØM 256
I vort tilfelle kan det vel også ha vært av noen betydning at de
tiadde blåst sterk norden-vinn i flere dager, og den kan ha feid en
del av overflate-laget ut av fjorden, og har bragt unnerliggende saltere
vann til overflaten. Men det er å merke, at som sagt vannet foran
bre-veggen var i alle dybder varmere og saltere enn vannet i samme
dybder lengere ut i fjorden, og utenfor på kyst-bankene.
Efter vore unnersøkelser her må vi kunne slå fast at den
avkjøling av fjord-vannet breene på Spitsbergen fremkaller ved direkte
berøring med dette vann blir så liten, at det praktisk talt ikke blir
noen vesentlig forskjell i så henseende enten fjord-bekkenets sider
dannes av bre-is eller av fast fjell.1
Fjordene på Nordkysten av Spitsbergen. I Liefde-fjorden
(stasjonene 24—26, 9. august) og Wijde-fjorden (stasjonene 27—29, 10.
august) fant vi, som før nevnt, vann-lagene meget varmere enn i
fjordene på vest-kysten. Grunnen er at her nord er det kolle vann
som danner den nordgående kyst-strøm langs vest-kysten, efterhånnen
blit helt opblannet med vann fra den varme Atlantiske Strøm
utenfor, og så godt som alle spor av det kolle mellem-lag i kyst-vannet
lenger syd, er utvisket i vannet over bankene ut for nordvest-kysten
og nord-kysten.
Det vann som her strømmer in i fjordene er derfor i alle lag
betydelig varmere. I munningen av Wijde-fjorden fant vi det noe
kollere enn i munningen av Liefde-fjorden; men merkelig nok var
i begge fjorder temperaturen i alle lag undtagen nær overflaten, høiere
på deres vestside enn på østsiden. Dette må atter igjen være en
virkning av jordens omdreining som bringer det varmere vann utenfra
til å strømme in langs vestre fjord-side, mens det kollere vann, til
dels opblannet med rester av de innerste fjord-deles vinter-vann,
strømmet ut langs østre fjord-side. Hvis overflate-lagene er mer
opvarmet av solen i fjordene enn i havet utenfor, blir disse av
samme grunn varmere på østsiden av fjordmunningene enn paa
vestsiden (se nederste tversnitt s. 250).
1 Bertil Høgbom mener (i Bulletin of the Geological Institute of Upsala, vol.
XII, 1914, s. 263) at avkjølingen av fjord-vannet ved „den kulle som ledes" fra det
kolle fjell runt fjord-kystene skulde spille en betydelig større rolle enn smeltningen
av bre-isen. Men som en meget enkel regning vil vise, kan heller ikke denne
avkjøling bli av noen nevneverdig betydning. På grunn av den ytterst langsomme
varme-ledning gjennem fjellet og det vann-holdige slam som danner bunnen i
fjordene, blir det rent minimale varme-mengder som ad den vei kan berøves vannet
i årets løp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
