Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Teknisk Opslagsbok - Jernbaner ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
års priser, vel 9,3 efter 1923. Produksjonsprisen vilde efter
1913 års priser blitt kr. 80,70, i 1923 nær 123 pr. tonn råjern
De lave sjaktovner er billigere og går bedre med koks og
slig, men bruker mere kull. Elektromasovnen regnes rent
abel når 1 t koks står i høiere pris enn 2 500 kWt -f- 350
kg trekull + 7 kg elektroder. Søderbergs o. 1. kontinuer
lige elektroder byr økonomiske fordeler. I elektrisk mas
ovn regner man i Sverige å få 450 m 3 gass pr. t råjern.
Foruten Elektrometals ovnstyper er der mange andre, like
som der arbeides med direkte stålfremstilling i roterovn
med elektrisk opvarmning (Grønwall). Mange av de «di
rekte» fremstillingsmåter for stål er meget like; mere ori
ginal og med gode fremtidsutsikter er «Norsk Stål, Gas
reduktion»s metode, hvor kullsyren regenereres. — Elektro
lytisk fremstilling av jern kan likeledes få betydning for
Norge. Der kan herved direkte fremstilles rør og plater
av stor renhet; også svovelholdig og titanholdig malm kan
brukes. Der gives franske, amerikanske og engelske meto
der. I England regnes 1 540 kWt pr. t jern ved 1,5 V.
badspenning. — Med 2 000 Amp. er erholdt 20 st. Vs"
plater 2’ X 2’ På nær 100 timer, med 4 000 Am-p. på 48 t,
men flaten var da ujevn. Virkningsgraden dreier sig om
90 % ved en spenning av 2—3 V. I Frankrike regnes elek
trolytjern å komme på 275 frc/t, når 1 kWt koster 0,05 fr
og bløte stålanoder 175 frc/tonn (før krig.). Det elektro
lyttiske jern er bløtt som kobber og lar sig lett arbeide koldt.
Ved trådtrekkning er det mulig å få en tverrsnittsforminskelse
på 98 % uten gløding. Plater kan fremstilles ved opskjæring
av utfeldte cylindre. Der arbeider et anlegg i Frankrike
siden flere år tilbake, og fremtiden tør bringe en økono
misk løsning av de vanskeligheter som er møtt.
Jernbaner. Trafikkmengden bør være minst 45 000
tonn km pr. km bane for norske forhold. Normalspor er
1,435 m. Bredt spor f. eks. i Spanien 1,676, Rusland 1,524.
«Smalt» spor 1,067. Hølands- og Sulitjelmabanene har 75
cm, i utlandet brukes også 60. Urskog—Hølandsbanen har
15 kg skinner, min. kurveradius 75 m og stigning 2 %. —
Sulitjelmabanen har en skinnevekt av 15,9 kg/m, min. kur
veradius 50 m og maks. stign. 12,8 %. — Raumabanen,
kl. I, har 35 kg skinner, 12 m lange med 17 sviller. Sville
dimejisjoner 2,5 X 0,25 X 0,13. Samlet ballasttykkelse
(grus eller pukk) y
2
m: Overbyggning — skinner med til
behør, sviller, ballast og leggning blev i 1924 anslått å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
