- Project Runeberg -  Ned med Vaabnene /
38

(1891) [MARC] Author: Bertha von Suttner
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Fredstid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

38 NED MED VAABNENE.
sit Liv har levet i en dyb Dal, og som saa pludselig en
Dag stilles op paa et hejt Bjerg, hvor han ser store
Landstrækninger og et belgende, endelost Hav.
Jeg, den tyveaarige, kunde naturligvis ikke helt ud
latte denne Bogs Betydning; men ét blev mig klart:
Menneskehedens Historie bestemmes ikke af Konger og
Statsmænd, ikke ved Krige og Traktater, men ved In
telligensens fremadskridende Udvikling.
Istedetfor Krigsbegejstring og Beundring fremsætter
Buckle den Erfaring: „Krigerstandens Anseelse staar
i omvendt Forhold til et Folks aandelige Udvikling “
Han betoner, at jo mere udviklet et Samfund er,
desto mindre er Kjærligheden til Krigen. Det var som
talt ud af mit Hjerte.
I Buckles Historie fandt jeg altsaa det modsatte af
det, som var min Mening at finde, da jeg gjenoptog min
Historielæsning,
Alligevei felte jeg mig som en befriet. Jeg forstod,
at disse Tvil, der havde pint mig saa længe, kun var
en svag Gjenklang af de Tanker, som Buckle og andre
store Aander havde skjænket Verden,
Jeg forsogte at bibringe Papa nogle af mine Me
niuger. Det var umuligt, og Bogen vilde han aldeles
ikke læse.
Næste Aar læste jeg endnu ivrigere. Buckle havde
givet mig Smag for moderne Literatur. Je i skrev til
vor Boghandler og forlangte det ene Værk efter det
andet.
Og den Interesse og de Nydelser, som disse Stu»
dier voldte mig, bragte min Melankoli til at svinde.
Men saa var det, at jeg en Dag forstod, at Bøgerne
ikke længer var mig nok. Jeg felte Livslyst igjen;
jeg følte, at Livet endnu kunde bringe mig Glæder,
som jeg bare behevede at aabne min Haand for at
ta imod.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Dec 12 12:45:53 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/vaabnene/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free