Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2net kap. Teorier om forholdet mellem sjel og legeme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8
erfaringsfilosof holder Mach sig til det givne. Det givne er det
oss givne, d. e. bevegelser fra den stund de på sin vei gjennem
rommet har fått karakteren av kjenninger. Fornemmelsene er
groemnene for sjelen, er de grunstørrelser alt åndelig liv vokser frem
av. — En slik lære er spiritualistisk, en form av al*åndslæren. Al
materie siger i røys. Det hele spenner av som fenomener i vårt
medvit; en sum av intrykk representerer inventaret i virkeligheten.
Holder en sig til erfaringen, slik den byr sig for den na*
turlige opfatning, så vegrer tanken sig ved å godta en slik for*
klaring. Det hele vil ikke gå av sig bare med subjektive hen*
dinger. Rettere blir det å slå fast, at vi støtt har med to rekker
å gjøre, to systemer med foreteelser, forskjellig i art, om det
enn aldri såmeget er så, at et ledd i den ene raden får likt for
det som skjer med et ledd i den andre. På den ene siden har
vi å regne med foreteelser, kjensgjerninger i rommet utenom
subjektet, det vil si utenom det iedende og medvitvekkende
nerveapparat. Med dem tar virkelighetsprocessen fatt, som så*
kalt påvirkning. De vekker os til virksomhet, eller som vi ut*
trykker saken: De gjør intrykk. Man kunde kalle dem intryks*
elementer. Og så har vi spillet gående. Merk vel, disse in*
trykselementer har to veistykker å vandre, de faller innen en
dobbelt tidsramme. Det første kommer før intrykselementene
enda er blitt opfattet av et subjekt, før de er nådd innenfor
vår følesfære. I vår tanke og tale har vi inrettet oss på at
stellet er av denne arten; vi bruker nogen særegne objektive
bestemmelser om foreteelsene i dette forstadium; mål, tal og
vekt er uttrykk vi da gjerne beveger oss i. Den stråle som
skyter ut fra solen har så og så stor bølgelengde, den luftdirring
som når mitt øre har det og det svingetal i sekundet. Den
rygsekk jeg lesset på mine skuldre har så og så mange kilos
vekt. Under denne synsvinkel ser vi på tingene som foreteelser
innen naturen, pleier vi si, og studerer dem efter evne som
systemer av rom, tid, bevegelse og kvantitative forhold overhode.
Overfor denne rekke står den andre. En rekke med fore*
teelser som, opfattet efter sin egenart, faller utenom fysikens
landemerker. Det er medvitets verden, det bevisste livs rike.
Her vanker et helt nytt system med virkelighet. En virkelighet
med former som ikke gir så faste holdepunkter for karakteri*
seringen som hint første system. Dette føler vi og det setter
oss mang en gang i knipe. Vi liker å føre størrelser av siste
orden over på første, prøver å skildre psykologiske eller psyko*
fysiske foreteelser ved å støtte oss på begreper som er lånt fra
det fysikalske område. Dermed opnår man mere faste mål,
mere tydelige former for tanken. Det som vi har hatt i syne
merker vi av, ikke efter et løst tankeskjøn med våre hender,
vi tyr til metren. Den tid vi har oplevd verdsetter vi ikke på
måfå i tanken, vi tar til uret. Vi nøier oss ikke med i ord å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
