Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 3dje kap. De psykologiske elementer. Grundelene i medvitslivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
Ved å gå videre i oversynet over det man kunde kalle in*
ventaret for sjelen støter man på to nye størrelser: Tanken
og følelsen. Er de elementer? Det er uvisst med tanken.
Alle tanker har nemlig sin rot i noe som ikke var tanke, men
hadde annet ophav. Tallet på ulike tanker eller forestillinger
overgår alt det en kan overskue. De kan være levende og
fullstendige; eller bleke og skiftende, for rene tankebrott å
kalle. De kan te sig som et synlig billede av en sak, eller som
lyden av et ord vi hører invortes, eller på ånnen måte skyte
op i medvitet. Men altid er forestillingen et sjelelig efterbillede
av noe som på sett og vis var fremme i sjelen før. Allerede
Aristoteles forstod, hvorledes saken hang sammen. Uten sans*
ning kan man ikke lære noe, og — fortsetter han — når man
tenker anskuelig, så må man også anskue et indre billede.
Fra først av var det jo ingen forestillinger i sjelen, bare et
ustanselig tilfang med fornemmelser. Men slik varte det ikke
lenge, og hos det utviklete menneske står saken på en helt
ånnen måte. Hos det er det nettop disse indre billeder, fore*
stillingene, som har overmonen, så medvitet er helt tilgrodd med
tanker. Hver sjelelig akt, hver indre rørelse blir svøpt inn i en
flokk med forestillinger. Og det er dem som fanger opmerk*
somheten. Ja først dette tilskudd med forestillinger skaper en
virkelig opfatning av det intrykk som melder sig gjennem sansen.
At disse forestillinger i sin tur er opstått på sanselivets grunn,
er en kjensgjerning man selv vet lite eller intet om i den stund
de er inhold i tankelivet. Det som er hovedsaken i sansnings*
livets psykologi er hvorledes forestillingene smelter sammen til
enhet med det aktuelle sansebillede. De enkelte deler i denne
enhet er så infiltret i hverandre, at man kan mene, det er bare
skjære sansning alt tilhope. Det er som på et kinoteater som,
samtidig med at det byr på synsbilleder, lar lyd av den ene
eller ånnen sort falle inn, der det kan passe for fremstillingen.
Tilskueren mener kanskje å ha å gjøre med en eneste meka*
nisme for fremføringen. Mens spillet egentlig er dobbelt: et
direkte for øiet og ett, fra en helt ånnen kilde, for øret. — Et
eksempel: En brenner sig på hånden. Hvad merker han da
i sitt indre? Han kjenner varmen og har en fornemmelse av
smerte atpå. Men ikke bare det. I samme stund han brenner
sig, skyter op en tanke på noe annet. En forestilling om en
ild, om en glohet tingest, om varmt vann eller hvad det kan
være som volder smerte. Fornemmelsene sååsi gir oss musiken,
og tanken gir oss teksten.
Forestillingene i den form som er skildret her kunde man
kalle de konstruktive forestillinger. Med hjelp av dem blir
og udødelig.» Man skal vanskelig finne noe mere fulltonende uttrykk for
aktivitetsinstinktet i menneskenaturen enn i disse ord av denne store kunstner
og psykolog i oldtiden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
