Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1ste del. Om sjelegranskning og sjeleliv. Prinsipper og grunstørrelser - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net tillegg. Dyrepsykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ANNEN DEL.
DE LAVERE TRIN I MEDVITET.
Ojelen kan man søke på flere hold i livets verden. Men det
^ vi vanlig har i tanke med det begrep er menneskesjelen.
Først i mennesket synes vi støte på et fullstendig sjele?emne.
Ja reduksjonen pleier bli utført enn ytterligere. Ikke alle men?
nesker blir vanlig tatt med. Det som foresvever en er en be?
stemt type, det fullmodne, voksne menneske i kulturverdenen.
Barnet og det en kaller «det primitive menneske» enser en for?
såvidt ikke noe videre. Men en skal ikke slite den tråd itu
som forener høit med lavt i naturens verden. Psykologien kan
ikke se bort fra sjelelivet hos dyr, naturmennesker og barn. I
skildringen høver det bra å ta fatt med dyrene; emnet skal der?
for behandles her først i ett tillegg.
Annet tillegg. Dyrepsykologien.
Spørsmålet tar hos den almindelige mann, når han kommer inn på det
emne, gjerne den form: Har dyrene noe vett? Vett mener vi er forhånden
når noen gjør bevegelser med overlegg, eller bevegelser som røber glede
eller uvilje, med et inhold som ikke uten rest går op i den sansebundne tils
stand i vedkommende stund.
Merkelige bevegelser kommer tilsyne langt nede i organismenes rike.
Tilmed i planter har somme derfor ment det var sjel. Men neppe med full?
god grunn. En kommer ut av det med kjemisk?fysikalske faktorer som for?
klaring til plantenes «opførsel». Særskilt vil man måtte tenke på virkningene
av lys?, av veske? og tyngde»forhold; de specielle kjensgjerninger søker sin
forklaring i den moderne teori om de forskjellige tropismer1. Så plantenes
eksistens neppe med grunn kan komme inn under synsvinkelen av et sjels;
liv. — Men med dyrene er det straks annerledes. De første ytringer av et
slags medvit er jo meget armodslige. Man tenke på sjelslivet hos sådanne
1 Med tropismer siktet man oprinnelig på kjensgjerninger innen botani?
ken. Ved å overføre begrepet til å forklare foreteelser innen zoologien har
Loeb ordnet de herhenhørende fenomener inn under en ren naturvitenska;
pelig synsvinkel som et slags underart av reflekser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
