Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net tillegg. Dyrepsykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
lys over den sjelelige natur hos individene. En tilbøielighet til å eksperi*
mentere kan ta slik overhånd, at individet viser den rene ødeleggingslyst.
Trangen til at spille en rolle kan reise av med en, så en faller på de utroligste
ting. Intet kommer op mot gleden ved å være årsak. Denne sjelelige tils
bøielighet synes å smitte over på forestillingshold og der skape en tilsvarende
tendens. Hvor en ikke selv har styret i hånd, higer en efter å få greie på
hvad årsaken til det fremkomne fenomen stikker i. Nysgjerrighet er et sterkt
ferment i den stemning som ledsager leken. Vi kan se dyr formelig leke
med livet, bare for å komme efter noe som de ikke var klok på. Ikke uten
grunn har man i dette øinet bevis på en viss teoretisk opmerksomhet.
Tanke* og føleliv møtes i den sjelstilstand som har fått navn av stem*
ning. Under leken er det ikke tvii om den, hvad art den er av. Det er
en stemning av velvilje. En katt kan bli ertet, mens leken går; den klorer
ikke for alvor; en hund kan bli plaget på mange måter, den biter ikke så
det gjør vondt. Det hele er en skinvirksomhet; det er angrep på skrømt og
forsvar med måte. I leken akter dyret sig vel for å volde harm. Det blir
i en bevisst selvskuffelse så lenge det hele står på. I dette ligger, som Groos
fremhever, noe dobbelt. Tankelivet er likesom kløvd op for individet, så
det holder to rekker med forestillinger gående, en i alvor og en på liksom.
Og det må være rom i sjelen for en viss følelse av frihet. Et fenomen som
leken må fa en til å tvile på, at en til forklaring av de levendes opførsel
kommer helt ut av det med bare å vise til striden for livet.
Det er i leken enda et moment tilstede som fortjener å nevnes, skal det
sjelelige billede bli fullstendig. Dyret som ikke lar sig hisse til å ga over
streken, ma ha en samkjensle med andre levende vesener, en slags kamerat*
følelse Det reguleres herunder av en instinktiv opfatning av hvem som i
tilfelle gar inn under typen lekebror. En katt tåler ting av et barn, som det
ikke vilde ta på samme måten, kom det fra et voksent menneske.
På den egenskap, som det er rørt ved her sist, gir enkelte dyr meget
talende beviser. I socialt medvit kan de i somme stykker tjene som mønster
for mennesket. Ingen dyreart har hatt slik møie med å finne en fredsgrunn
for samlivet mellem artsfeller, som menneskene har med å lage et «folkenes
forbund». Den felles skjebne finner svar i mange former for samlet ferd
og enig samstrev. Mange dyr setter ut vakter når det er fare på ferde. Man
horer om tingstevner av kraker, som holder felles rådlegninger og eksekverer
straffer over ugagnskråker.
Om det skorter på forutseenhet hos dyr, sa ma de stundom være utrustet
med et slags forutføling. For vi ser dem iblandt sanke forråd til senere
bruk. De går da frem med fordelte roller. Somme fugler gjennemfører sig
imellem et slags rangordning, en over- og underordning for de enkelte med*
lemmer av flokken. På den måten søker de å nå felles mål. Th Schjelderup*
Ebbe har i flere avhandlinger1 påvist, at de motiver til gruppedannelser med
tilhørende dominerings* og ringeaktningstendenser, som kommer tilsyne i det
menneskelige samfundsliv, er preformeret i dyrenes sociale omgangsformer på
mange måter (sammenlign særskilt den såkalte hakkelov hos hønsene).
Av dyr som utmerker sig ved sine sociale instinkter må særlig nevnes
biene og maurene. Biene forenes i al sin ferd. Sammen syter de om bosted
for ungene, skaffer bunad, gir dem føde, lærer dem op. Hos maurene kan
en tale om en hel liten ståt. I det samfund er principet om arbeidets deling
ført igjennem. Det blir holdt husdyr. En stor hop av dem må tjene som
arbeidere eller soldater, de kjønsløse nemlig. Rett som det er, bær de sig
slik ad, at det ligger nær å tenke på et slags plan.
Det som dog gjør saken så uklar, er at det som skulde godtgjøre tilstedevær
1 Se særlig Scandinavian Scientific Review, 3 bd. hefte 3 4,
Despo-tism amongst birds. Zeitschr f. Psychologie bd 88 1922 Beitrage zur Socialpsycho*
logie des Haushuhns, — med Anhang avD. Katz: Tierpsychologie und Soci*
ologie des Menschen. S.—E. Zur Socialpsychologie der Vogel sammesteds
bd 95, 1924.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
