Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2nen del. De lavere trin i medvitet - 2net kap. Barnets sjel - b. Talen og dens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
synderlig til å gjøre. Motsetningen mellem dem som er ny*
begynnere og dem som er mere modnet i livet blir særlig åpen*
bar på dette punkt.
Uttrykk for sted kommer før dem for tid. Rommet har en
mere trygg plass i vår opmerksomhet enn tiden har. Vi hen*
legger tiden i rommet, projicerer tid på sted. Det er på den
måten flere av våre tidsuttrykk er laget. Tidspunkt, tidsstrek*
ning, tidsgrense, heter det. Rommet har ved sig noe mere an*
skuelig. Rom og sted melder sig gjennem øiet og huden, to
av de sanseorganer som gir de tydeligste forestillinger. Anner*
ledes er det med tiden \ Lenge er derfor begreper som går
på tid nokså usikre for de små. Overfor sådanne verdier som
timen, uken står de rådløs, og et ord som iovermorgen har
overhode ikke noen mening for dem. Til en grad går det
dem på samme måten også med romverdier, stedsforhold. Barn
vil ha sanseklare intrykk, synbare kjensgjerninger. Ellers kom*
mer stedsbegrepet i vase for dem. Ombord på passagerbåter
kan en opleve med dem ting som dette: Så lenge de er oven
dekk og ser skipet gå forbi det ene merkepunkt efter det andre,
forstår de at de er med på reisen. Men nede i lugaren mener
de det hele stopper op og det er ute med farten. Der ser en
jo ikke at en kommer av flekken.
Den bruk barn gjør av tilleggsord er skikket til ennu en*
gang å gjøre det klart, hvor det regulerende prinsip ligger for til*
fanget av taleemnene. De adjektiver de tar i sin munn går
støtt og jamt på noe som har med barnets jeg og dets ønsker
å gjøre. Slik som det med sine tanker er optatt av sin egen
person, har det ondt for å ta en objektiv holdning til omver*
denen og det som forefaller innen den. Barnet er, som allerede
nevnt, et låkt vitne; de omfattende granskninger som i nyere
tid har været viet barnets utsagnsevne, har tilfulle bevist hvor
langt det ligger efter på dette område. Tildels henger dette
sammen med en annen lyte ved barnesjelen, den store suggesti*
bilitet barn lider under. Det som andre mennesker sier og
gjør, det er noe som styrer og avstyrer de små på mange vis.
Eller barnets egne ønsker løper av med det. De virker sugge*
stivt tilbake på tankene og bøier vitnemålet hos det i en be*
stemt retning. — Hvad som blir sagt avhenger for en ikke ringe
part av måten som vedkommende blir tatt i forhør på. Hvor
motstandskraften er svak, som hos unge individer, er det særlig
om å gjøre, at vitnet ikke føler sig for meget opsatt på at
saken skal ha sig på en bestemt måte og utfallet være gitt på
forhånd. Og fra den stund de små er blitt opskaket eller for*
fjamset, er slaget å regne for tapt. Barnet står og verker for
1 Analogt er forholdet hos naturfolkene. Ifølge Lévy*Bruhl (La menta«
lité primitive s. 520) er omtrent alle primitive sprog like fattig på midler til
å uttrykke tidsforhold som de er rik på midler til å uttrykke stedsforhold.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
