Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 2net kap. Hjernen som organ for livet og medvitet - 4de tillegg Evnenes lokalisering i hjernen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
61
Hver enkelt legemsdel har sitt særegne centralfelt som bevegelsen styres fra.
I nær funksjonel sammenheng med de motoriske anlegg, lokaliseret ved den
Rolandske fure, synes romsansen å stå. I bakre centralvinding og i største*
delen av 2nen og 3dje pannevinding er hud= og muskelfølsomheten lokaliseret.
Her feiler alt direkte sambånd med bevegeligheten; men indirekte forbindel*
sesveier er der, og de har meget på sig. Saken henger slik sammen, at rørs*
lene ikke skyter frem benveies fra de motoriske centrer; de inledes ved til*
skyndinger som kommer fra fornemmelses* eller associasjons*centrer. Ved å
gå videre frem i prøven av dette centraliseringsspørsmål får man efternevnte
lokaliseringbillede for sanselivet.
Synssfæren i hjernen er særlig bakhodelappen. De to sider av bakhode*
hjernen eller stykket mellem dem, cuneus, må ikke bli ødelagt, ellers blir
man blind, såkalt hjerneblindhet\ Lokalisasjon av hørselen: Eksperimenter
på hunder og aper, dessuten patologiske iakttagelser gjort på mennesker,
særlig på døvstumme, viser at tinninglappen er hovedsetet for hørselen, spe?
cielt blir det tale om første tinningvinding, ved enden av den sylviske fure.
De dype toner er lokaliseret mere bak, de høie lenger fremme. Smakssfæren
er usikker, men den ligger vel nær luktes/æren, som sansynlig er en strim*
mel i den nederste pannedel av gyrus fornicatus.
Enda videre perspektiver åpner sig, når en studerer lokaliseringen av de
såkalte høiere sjelsevner, d. e. slike ferdigheter som uttrykker åndens liv i
ordets specielle mening. Det er rik anledning til å studere dem når en kom*
mer inn på kapitlet om de afasiske sykdommer2. De har mange former. En
sådan er aleksien, ordblindheten, et slags sjeleblindhet. Skrifttegn, tall, bok*
staver er klare synsbilleder for øiet, det feiler ikke noe på intrykket forså*
vidt, men vedkommende skjønner dem ikke. Den syke leser dem, på et vis;
han får lyden til ordene frem, men kjenner ikke disse ordene igjen. Eller
han stopper op i sitt arbeide med emnet allerede ved et tidligere trin: Han
kan ikke forene bokstavene til ord. Dreier det sig om tall, så har han på
en måte tak på taltegnene, — kan kanskje skrive dem ned, men de har ikke
noen mening for ham, han får ikke noen tanke op om verdien til disse
tallene. Det er da hos ham skade i et bestemt parti av hjernebarken, nem*
lig partiet for synsfeltet og ledningene der. — 1 vårt logiske liv, vår tenkning,
står ikke alle typer av begreper psykologisk like. En viktig rolle tilfaller
samnavnene, samlebegrepene. Tanken holder sig ved dem til noe mere almin*
delig, og når en skal uttrykke sig i tale, kan en ty til dem mere på måfå.
Interessant er nu visse tilfeller da hukommelsen er lamlagt. Patienten glem*
mer rent bort egennavn og sakord. Det çår utover somme substantiver,
fremforalt ut over konkrete gjenstander. Derimot kan han, som før, huske
og gjøre bruk av kollektiver og abstrakte substantiver, tidsuttrykk, bindeord,
verber o. 1. Det må en vel forklare slik: Abstraktene og samnavnene tar
større områder av hjernen i sin tjeneste enn konkretene, særnavnene gjør;
evnen til å minnes dem vil sansynlig av den grunn ikke så lett bli rammet
i sin helhet. Mange veier fører til dem. Et stort tall med interessante psy*
kologiske enkeltheter er kommet idagen vedrørende de afasiske og para lelle
tilfeller. På den mest overraskende måte kan et menneske greie en ting,
mens det står fast ved en prøve som synes å måtte være ifølge med tingen.
De sjelelige lyter kan te sig på en høist merkelig måte. Hver for sig kan
de rammes, de åndelige ferdigheter som hviler på ørets intrykk, på talen og
på de ymse faktorer i sprogpsykologien. Det gis en sjeleblindhet, sjeledøv*
het, orddøvhet av forskjellig slags, musikdøvhet, skriftblindhet, synge*, tale*
1 Blind kan en også bli helt eller delvis ved skade i det ytre øie, i nett*
hinnen eller i ledningen. Det siste er særlig inviklet, fordi nervestammene
fra gangliene i de to øiner tildels krysser hinannen før de går inn i hjernen
(synsnervens chiasma).
2 Arne Løken, Spørgsmaal vedkommende de afasiske sygdommer 1888.
G. H. Monrad*Krohn, Om afasiske sprogforstyrrelser, Norsk magasin for læge*
videnskapen 1919, nr. 7.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
