Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3dje del. Den psykofysiske grunplan. De legemlige organer for sjelevirksomheten - 3dje kap. Den psykologiske måling. Grunstørrelser som avmerker emnet i vårt medvit - 5te tillegg. Metoder for måling i psykologien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
70
psykofysiske tydning1. Loven var, efter hans opfatning, en regel om for«
holdet mellem de fysiske og de sjelelige enheter; sjelens plass i virkelighetens
system blev naturlig bestemt ved disse proporsjonalitets;kjensgjerninger. Men
Fechner gjorde for meget ut av sitt fund. Teorien er alt gjendrevet ved de
faktiske brist på samsvarighet som viser sig ved prøven. Endelig må det sies
å være et noe underlig påhitt å ville rekonstruere vesenet til sjelen på grunlag
av irritasjonslogaritmer.
Da har Georg Elias Miiller sikkert slått inn på en riktigere vei med sin
fysiologiske tydning. Fechners lov lærer oss bare noe om forholdet mellem
ytre påvirkning og det som skjer i nervecentret. Man kan måle et irritament
der det rører ved det ytre sanseverktøi. Senere følger man det i faret på
dets vei gjennem centrene. En viss treghet vil da åpenbare sig, når påvirk;
ningen vokser i styrke. Dette må henge sammen med noe som skjer mens
nervedirringen er på fortsatt gang henad ledningene. Nervecentrene yter en
viss motstand mot de opståtte dirringer. Er bevegelsen sterk, så sprer den
sig sansynlig mere og motstand møtes i flere punkter. Best er vel den form for
fysiologisk tolkning som er gitt, først av Harald Schjelderup2 og uavhengig
av ham av A. Piitter. Den holder sig til de kjente forhold ved kjemiske
reaksjoner, som er klarlagt ved den såkalte Guldberg;Wågeske lov, en lov
om massereaksjon. Sansestoffer ved de perifere organer blir kjemisk opløst
under irritasjonen. Disse stoffer må bort, og nytt stoff fra den omgivende
masse må til. Stofskiftet vil skje under ulike vilkår, eftersom processen har
stått på lenge eller kort, eftersom den er sterk eller ikke. Ved somme fore;
teelser, således ved lysvirkning på nethinnen, vil de verdier man finner ma;
tematisk motsvare en eksponensialfunksjon for irritasjonsstyrken. Også
avvikene fra den Weberske regel føier sig glatt inn i denne kvantitative bereg;
ning. — For å forklare det Weber;Fechnerske fenomen kan man med grunn
vise til biologiske kjensgjerninger. Det synes hensiktsmessig, at sjelen reagerer
på intrykkene slik den gjør; at det ved sterkere irritasjon altid må legges
mere til for å opnå en forskjel som merkes noe videre. På den måten kan
man spenne om et større område av fysikalske påvirkninger, før evnen til å
ta op nye intrykk sier stopp, og før skjelneevnen helt kommer tilkort.
Det kan ha interesse å legge merke til vitnemål som livet rundt om en
avlegger om, at Webers lov er virksom. Det er den som gjør, at vi om
dagen ikke ser stjernene, enda de øker dagslyset, de med, særlig når himlen
er overskyet. Saken er at stjernelvset er for ringe en brøkdel av det sollys, som
den skulde gi sitt tillegg til. Videre: Vi merker ikke synderlig, at lysstyrken
skifter om dagen, dersom det da ikke skjer altfor brått. Vi orienterer oss
like godt for det og enser ikke lysgraden, om den øker eller minker. Den
absolute klarhet eller lysstyrke legger vi ikke videre brett på. For oss er
det bare oin å gjøre, at sakene kommer tydelig frem i sine grenser mot hver;
andre. Men sådant avhenger bare av de relative lysforskjeller hos tingene,
og de relative lysvirkninger blir efter Webers lov konstant, like meget hvor;
dan det er stelt med de objektive lysstyrker. En inskrenkning lider jo loven,
som nevnt, ved de ytterste irritasjonsverdier, de rent små eller overmåls store.
Det er dette faktum som gjør, at billettene i en konsertsal kan selges til
samme pris for langt den største del av benkene i rommet; bare ved de
plasser som er rett opunder orkestret og riktig langt borte fra det, er de så;
kalte dynamiske sjatteringer i foredraget ujevn for øret, og den musikalske
nydelse blir noe svekket; så skulde billettene fåes billigere.
1 Det er ikke unyttig å understreke at begrepet psykofysik ikke faller
sammen med eksperimental psykologi. Med psykofysik siktes til det specielle
arbeide med å vise, hvorledes fremtoninger i sjelslivet utfolder sig i samsvar
med endringer i den fysikalske omverden.
2 Ober die Abhängigkeit zwischen Empfindung und Reiz, Zeitschr. f.
Psychologie 80. 1918. Se også Bühler, Ober die Deutung des Weberschen
Gesetzes. Die Naturwissenschaften 1919 Heft 26.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
