Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 1ste kap. Om sanseintrykkene under ett
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
74
som sansearbeid i den almindelige mening til ordet \ — Og så
må ennu nevnes det anlegg hos oss, som gjør at vi opfatter
mangfold og tall. Mengdesopfatningen og på samme måte lik*
hetsopfatningen strekker sine røtter helt ned i sanseverktøiet
hos oss, likemeget som de spinner sine tråder inn i våre fore*
stillingers verden. Man kommer således slemt tilkort med bare
å vise til de fem sanseorganer.
Men bortsett fra dette gis det arter av sansning som har
været oversett og som må velte den gamle femsanselære. Det
har allerede været nevnt, at man gjerne skiller mellem to hoved*
klasser av sanser, de mekaniske og de kjemiske. Forskjellen
ligger i at ved de siste, de såkalte kjemiske, er irritamentet
kjemisk energi, d. e. energiformer knyttet til ionene. Eldre
enn denne indeling er den i høiere og lavere sanser. Hvis man
bare ikke legger nogen moralsk verdsetning i ordene, så har
indelingen en viss systematisk rett. Som høiere sanser kan
nevnes to, de sanser som er mest fridd fra den rent biologiske
side av vårt tilvære. De gir vårt medvit de mest skiftende in*
trykk, de fleste tanker, og svarende hertil er de rikest represen*
teret i sproget. Våre følelser står friest i forhold til intrykk
fra disse sanser. De gir, med andre ord, rom for utvikling av
personligheten. Det er mest dem som gir ånden dens tilfang
fra naturens side. Syn og hørsel er disse sanser. I en gene*
tisk fremstilling kan det passe å avslutte rekken med dem.
Tabellen over sansene hos mennesket kommer efter dette til å
se således ut: 1) lukten, 2) smaken, 3) hudsansen i forskjellige
former: kulde* og varmesansen, trykk, stiksansenm.fi., 4) almen*,
livs* eller organsansen, som melder fornemmelse av pine, trethet,
sult, tørst, vellyst, opegging, kvalme o. s. fr., 5) spennings* og
kinestetisk sans, jamvektssansen, som melder fra om muskelstrekk,
om bevegelser og holdning for kroppen, for hode og lemmer,
6) synet, 7) hørselen; hertil kommer 8) romsansen, 9) tidssansen,
10) mengdesansen, 11) likhetssansen.
Rent almindelig er ennu noe å fremheve om sansningslivet2.
De sjelelige fenomener er ikke bygget på samme måten som
dem i naturens rike. De er ikke så enkle, ikke så stabile. En
kan ikke vise til irritasjon og sanseorgan og si: Den porsjon
av det ene volder den opleving for det andre. Altid blir det
plass for en ukjent faktor. Det kommer noe ekstra til utenfra
eller innenfra; den enkle virkning av irritasjonen og av disposi*
1 Som Aristoteles sier: Det å adskille og å vite om en skilnad på ting,
er en ensartet tankeakt som blir fullført i en og samme stund.
* Jevnfør med det som står nedenfor: G. E. Müller, Komplextheorie
und Gestalttheorie. Ein Beitrag zur Wahrnehmungspsychologie 1923. Videre
den teori om hemming og «baning» som efter forarbeider av S. Exner er i
det enkelte blitt særlig gjennemført av A. Lehmann i hans 3 binds verk
Die körperlichen Äusserungen psychischer Zustände».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
