Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 2net kap. Lukten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
77
Lukteapparatet. Luktetoet kommer til mennesket gjennem
to nesebor (såkalt birinal lukting). Det venstre lukter ofte
bedre enn det høire. Kanskje henger det sammen med en viss
overlegenhet hos venstre hjernehalvdel idethele. Birinal lukting
gir tydeligst fornemmelse. Øverst oppe i neseborene er en
smal fure, den såkalte luktekløft; i hvert nesebor er det en liten
gul flekk, på lag som en øre i romfang. Den brer sig over
veggene oppe i kløften. I lukteflekkene er luktecellene lagt,
de sender en bunt med sansehår ut mot slimhinnen i nesen,
mens fra sansecellenes ånnen ende nervetråder drar innefter
mot hjernen, d. v. s. mot luktekøllene, og derfra til hjerne*
barken.
Hvordan arter irritasjonene sig? Lukten er en kjemisk sans.
Organet for lukt blir bare påvirket av gaser. Somme påstår at
ikke bare gaser, også væsker har den virkning å vekke lukte*
fornemmelsen, men det er neppe rett. Det er vel i tilfelle
damper som stiger op av væsken.
Her er store individuelle forskjeller tilstede. Sansen er ofte
meget sløv hos idioter og åndssvake; hos nyfødte barn er den
likeledes svak. Ellers kan en lukteirritasjon være svært gjen*
nemtrengende. Ved somme stoffer er bare en liten dosis nok
til å merkes grant; det er f. eks. tilfelle med moskus og kamfer.
Opmerksomheten er hos et kulturmenneske vanlig. ikke syn*
derlig rettet på den sort sanseemner. Om lukt som om
smak gjelder det, at sansen melder fra bare leilighetsvis. Hvor
helt anneriedes med synet og høresansen! Øinene spiller altid
på nye ting, og man har til hver stund ørene åpne. Nu og da
blir dog opmerksomheten fangen av lukten. Man snufser. Det
er imidlertid mindre for fødens sak enn for åndedragets, idet
lukten kan advare oss mot luft som det er farlig å puste i.
Riktignok er det her noen leie untak, som gjør skår i hjelpen
fra denne sans. Intet kan være mere farlig enn kuloksyd; men
i ren tilstand lukter ikke denne gas av noe.
At denne sans er biologisk så viktig, avspeiler sig i den
makt lukten har over følelsene. Mere og sterkere enn andre
sanseirritasjoner løser luktepåvirkninger ut i oss stemninger vi
ikke kan bare oss for. En stygg lukt kan få et menneske helt
ut av likevekten. Det grøsser i en om det så bare er å tåle
den et lite bil \ På det skjær er mere enn ett idealt forsett
isolere intrykkene for denne sansen. De optar ikke luktestoffene uten en
kjensle av velnøie eller misnøie; forklaringen på det tror Aristoteles er, at
organet ikke er skarpt. Hos naturbarn kan dog evnen være sterkt utviklet.
1 Når kineseren vil skremme de onde ånder bort fra sitt hjem, fester
han en løk på ingangsdøren til sitt hus. Victor Hugo forteller i Les Mise*
rables om en greve som prøvde å rømme bort, men plumpet ned i en kloak
og druknet. Da hans elskede hørte om dødsmåten, ropte hun bare på vel*
luktsflasken og glemte å gråte. En pareil cas il n’y a pas d’amour qui tienne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
