Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 2net kap. Lukten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
79
har med Zwaardemaker opfattet slike tilfeller som beviser på
en mulig kompensasjon av luktesorter. Men den rent sanse*
lige virkning blir ikke helt kjøvd på det vis. Noe lukter man
altid. — Forholdet rned tiden har meget å si for hvad en merker
av lukt. Det kan dryge en stund, før lukten melder sig noe
videre for oss. Og med tiden kan arten i ens følelser overfor
en lukt totalt slå om, for å bli en ånnen for resten av livet.
Ved denne sansen spiller adaptasjonen en stor rolle, både for
fornemmelsen og for det en føler mens en fornemmer en lukt.
Det kan stå slik stank av noe, at det blir til en ren plage;
men rett som det er gir den sig, og enda lukteemnene blir som
før, merker man ikke videre til dem. Dette er viktig for det
praktiske liv. Arbeidere i forskjellige industrier (trankokeri,
garveri f. eks.) merker lite til den stygge tev som andre kanskje
vilde ha ondt for å tåle.
Et særeget avsnitt i luktepsykologien er det om blandinger
og sammensmeltninger av luktesorter. Alle luktesorter kan smelte
sammen med hverandre. Men foreningen som resulterer er
ulike innerlig. De enkelte komponenter kan stundom bli luktet
for sig i massen. Man oplever det jevnlig i et apotek. En
fin nese merker ihvertfall hvad som er sterkeste del i blandin*
gen \ Sammensmeltningen utelukker altså ikke, at enkelthetene
kan hevde sig for medvitet de og. Ved blanding f. eks. av
aromatiske stoffer kommer frem en lukt som føies enkelt eller
en som er følt sammensatt som en flerhet. Ved siden av en
kombinasjonslukt gis det også en sukcessjonslukt. Først gjør
den ene lukt sig gjeldende, så den andre. Dette forhold ved
luktesansen er psykologisk interessant. På særegen måte oplever
sjelen gjennem disse foreteelser intrykk av mangfold og for*
deling. Det gis ved lukteemnene et almindelig vedsidenav*
hinannen og efterhinannen uten kjennemerker som har noe
romlig ved sig i vanlig mening for ordet rom. Men et slags
blanding skjer ikke bare med luktesortene inbyrdes. Inholdet
i det vi sanser gjennem nesen er ofte en blanding av lukt med
andre fornemmelser. Flere sanser kan samvirke, og hvad vi gir
navn av lukt er produkt av dette samvirke.
For det første har vi her tryksansen. Det kan ha meget å
si at berøring eller trykk er med på affæren. Man føler, om
noe luktes lett eller tungt, tørt eller vått. Det går også ord
om en pirrende, en skarp eller stram lukt. Da er hudsansen
aktiv på forskjellig vis. Man fornemmer berøring, stikk eller
pine; slik er det når en lukter ammoniak, jod, salpetersyre,
1 Vi beveger oss her på solid biologisk grunn. Lukten har meget å si
for livsopholdet. En fin nese har den som i enhver situasjon veirer det som
særlig har noe på sig og således har sikkert skjønn på, hvad han står sig på.
Herhen hører også den vendingen å ha teften av noe; teft av tev, et annet
ord for lukt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
