Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 4de kap. Hudsansen - b. Temperaturfornemmelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
og reagere. Man har gjort et eksperiment med en padde i vann.
Hvis man øker temperaturen langsomt, så dør padden uten å gi
noe tegn fra sig om hvordan varmen merkes; intet i dens op«
førsel tyder på at den merket temperaturen eller at den led noen
pine. — Meget har det å si hvor vidstrakt påvirkningen er. Man
kan la en og samme temperatur virke den ene gangen på et lite,
den andre på et stort stykke av huden. I siste fall får man en
avgjort sterkere fornemmelse. Prøven kan enhver gjøre ved en*
gang å dyppe en finger, en ånnen gang hele hånden i varmt vann.
— En viktig sak er det, hvor på huden temperaturpåvirkningen
skjer. En er lite følsom på hodehuden, der håret dekker skal*
len; likens på hånd og rygg; meget granvar derimot på bryst,
buk og overarm. Også på pannen, isaer på sidene av den, og
på partiet kring nesespissen.
Hvad slag er irritasjonen av? En regner med adækvate og
inadækvate påvirkninger. Til de siste hører mekaniske irrita*
sjoner, elektrisk strøm eller kjemisk påvirkning. Især ved kulde*
punkter kan de forekomme. Men i siste instans er vel den
fysiologiske reaksjon av samme type ved såkalte inadækvate
som ved de såkalte adækvate irritamenter for temperatursansen.
Ved temperatursansens psykologi støter man på efternevnte på*
fallende kjensgjerning: Kuldepunkter kan bli virksomme ved
varmeirritasjon. De høieste temperaturer, 50 grader og over det,
skal en ikke bruke; de volder bare pine; men sett en holder
sig mellem 35 og 50 grader Cels. Det en da kommer til å føie
er ikke lenger varme, men kulde. Paradoks kuldefornemmelse
har man kalt denne foreteelse. Forklaringen på tilfellet må vel
søkes i samme retning som det almindelige fenomen som oven*
for er omtalt under navn av inadækvat irritasjon. Men om den
teoretiske side av saken skal det bli talt først lenger frempå.
Det fysikalske vilkår for fornemmelse av kulde og varme er
det, at påvirkningsemnet har en temperatur mellem — 10 og
-j- 70 ü Cels. Om det er ledningsvarme eller strålevarme kom*
mer ut på ett. Det som liggar under og over disse grenser gir
ikke noen ny temperaturfornemmelse; derimot volder det pine.
For et visst parti av temperaturskalaen er en ufølsom. Her ligger
den såkalte indifferente sone. Det fysiologiske nulpunkt for
temperatur ligger for de tildekkede deler av legemet omtrent
ved 28—29° Cels., for de utildekkede deler ligger det gjennem*
gående mere lavt. I de enkelte tilfeller er bredden av det in*
differente belte forskjellig. For spørsmålet har den faktor meget
å si som går under navn av adaptasjon, en foreteelse som over*
hode gir sig merkbart tilkjenne på dette sanseområde. Har
varme* eller kuldepåvirkning stått på noen tid, så minker for*
nemmelsen kjendelig i styrke. Denne tilpasning til temperaturen
avgjør, om vi fryser eller blir varm. Etter den faller vår dom
ut om denne ting. Har man i Finmark i uker slitt sig gjennem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
