Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 5te kap. Almensansen, de organiske fornemmelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
96
Femte kapitel.
Almensansen, de organiske fornemmelser.
De fornemmelser som samles under navn av livs*, organ*
eller almenfornemmelser er islekt med dem i den ytre hud. De
fremstår i det indre vev og de indre organer, i slimhinner,
kjertler, muskler, knokler og ledhoder. En har ikke noe nær*
mere kunskap om det fysiologiske grunlag til dem, og psyko*
logisk er hele dette området enda ikke videre utgransket.
De står i meget nær sammenheng med de grunleggende livs*
processer, åndedraget, hjertevirksomheten, ernæringen, forplant*
ningen. Det er også dem som gir oss melding om den
almindelige tilstand hos legemet, den statiske tilstand under
stofskiftet. Meget viktig er de for organismen; derav også
navnet organfornemmelser. En form av dem var det nettop
tale om, smertefornemmelsen. — Vi kan føie smerte mest over*
alt på legemet. Men når det gjelder de indre organer, så mel*
der smerten sig først under specielle forhold. En smerte ute i
huden fornemmes mest på samme lag overalt. Annerledes når
den har tilhold annetsteds i legemet. Men det pinende ved
den gir den dog mestendels noe av samme karakter.
Omfram smerten gis det en hel del ulike former for livs*
fornemmelsen. Flere med ulyst enn med lyst. Merkelig nok
kan det ved somme fornemmelser være tilstede en kjerne av
begge slag. De melder sig først som leie, men driver mot et
mål som en liker. Slik står saken med flere av våre såkalte
nytelsesmidler. Det bentfrem øgjer i en, første gangen en
smaker brennevin eller tobak. At en tar til slike varer kommer
også mest av at en hermer efter andre som nyter dem med
lyst. Somme av disse livsfornemmelser ligger og lurer i ens
indre, ferdig til å bryte igjennem når en ikke har noe annet
i hugen; andre merker en ikke noe til, uten når de er på vei
til å slå om i den stikk motsatte fornemmelse, eller når et til*
felle just kaller dem frem i opmerksomheten. Eget for dem er
at de har noe rytmisk ved sig. De kommer og går i perioder.
Til dem som individet trår efter hører endel såkalte vellyst*
fornemmelser, fremdeles en viss følelse av svulmende velvære
og kraft, følelsen av å slukke tørsten eller bli mett. Over i
den annen leir hører slike fornemmelser som de å være tørst
og sulten, å være trykket av åndenød eller føie det som om
blodomløpet vil stanse; føie sig ophisset, kvalm, trett, utaset.
Altialt er det flere fornemmelser som piner enn som gjør en
glad.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
