Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - a. Almindelig om synets sans - b. Det alm. grunlag for klarhets- og farvebilledet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
103
Synssansen har efternevnte tre hovedformer: Man har med
øiet 1) fornemmelse av klarhet eller graden av lys, 2) farve*
fornemmelser og 3) romfornemmelser. Ved siste sansningsform
spiller også hudsansen en rolle, og stundom ennu flere sanser,
særlig den kinestetiske og statiske. Eller vi kan ved romopfat*
ningen gå utover området for ren sansning. Av hensyn til god
orden skal skildringen av synets opfatning av rom skytes ut til
lenger frempå. Fornemmelsen av klarhet og farver har så meget
isammen både fysiologisk og psykologisk at de kan skildres
under ett.
b) Det almindelige grunlag for klarhets* og farvebilledet.
Kjennemerkene er her ikke få; tildels griper de over i hver*
andre. Man sier om en farve: den er rød, gul, blå; frem*
deles: den er lys og klar, eller den er mørk; endelig: den er
gråvoren, blek og matt i farven, eller omvendt: lysende sterk
og ren. De tre kjennemerker er: 1) Farvens kvalitet, eller
farvetonen; det røde, grønne, gule, blå. 2) Farvens intensitet
eller klarhet; ett grått er mørkt, et annet lyst. Også de brogete
farver er ulike i klarhet.1 3) Farvefyllen i intrykket, det en i
almindelighet kaller for metningen, farvegraden. Somme finner
det vanskelig å få tak på dette kjennemerke. Men forskjellen
blir dog tydelig, legger man ved siden av hinannen et strålende
farvefelt og et som er matt og blekvorent. I det som er nevnt
her ligger alle vesentlige egenheter ved farvebilledet. Hver
egenhet har sit specielle grunlag, og med det forholder det’sig
i hovedsaken slik:
For kvaliteten i fornemmelsen er det fysikalske vilkår dette:
Ute i rommet fins noen svingninger, såkalte eterdirringer, oskilla*
sjoner i eteren. Eteren, det navn bruker vi om det ubestemte
noget som tar op tomrommet; således vil det bli til man får
visdom om et bedre navn. Farvetonen er i prinsip bestemt
av lengden på disse svingninger, eller, om man vil, av tallet
for disse bølger, idet lengden er omvendt proporsjonal til svinge*
tallet.2
Så blir det spørsmål om klarhets*graden. Fysikalsk er ved
det punkt å merke: Dersom man tar en snor i hånden og
ryster den hit og dit, så kan man bl. a. bære sig ad ulikt på
efternevnte måte: Den enkelte svingning, som snoren gjør,
kan forme sig som en sterk buktning, svingningsutslaget kan
gjøres stort. Eller omvendt, utsvinget kan en lage lite. Sving*
1 Et stykke fiolett og et stykke gult papir legges side om side. Ikke et
øieblikk tviler en da på, hvad stykke av de to som er mest lyst, mest klart.
1 Alle sorter lys flyr nemlig gjennem rommet med samme absolute fart
av ca. 300 000 kilometer i sek. Jo lengere bølgene er, desto færre av dem
faller på samme tidsenhet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
