Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - 7de tillegg. Specielle forhold ved sanseorganet; farveblindhet - e. Roms- og tidsfaktorens betydning for farveintrykket; farvekontrasten, irradiasjon, adaptasjon, lysinduksjon, efterbilleder - 1) Romfaktorens betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
115.
spektret grått ved blågrønt. Fra det sted av går grått efterhvert over i fars
ver, nemlig tildels over i blått . . det er mot den kortbølgete del; tildels
over i gult . . bort mot den langbølgete del av spektret. Trods i denne
lyte er dikromaten ikke helt vanhjulpen når det gjelder å holde forskjellige
lyssorter ut fra hverandre. Han er meget følsom for forskjeller i klarhet og
i metning hos farven. Det gir ham et system med kjennemerker, så han
berger sig og kan verdsette farvene på en måte lik den hos trikromaten. Her
har vi grunnen til at man så sent lærte å kjenne denne lyten i farvesynet.
Slik er det med den almindelige typus av partiel farveblindhet. — Mere sjels
den forekommer det en kaller blågulblindheten. Blått og fiolett lys vekker
da ringe intrykk av farve. Tydelig ser man derimot rødt og grønt som farver.
Kan den partielt fareblinde generes av sin anomali, så er den totalt
farveblinde enda værre faren. Hele øiet er hos de totalt farveblinde like
lite farveført som øiet hos de normaltsseende ut i ytterste periferi. Av
monokromater, som man kalier dem som lider av denne lyten, er det få.
Farveanomalien hos dem er forenet med andre ulemper i synsevnen. De
har ikke normal synsstyrke. — Deres øie kan bli påvirket av hvad lys som
helst, de ser bare hvitt i forskjellige avskygninger som grått. Hele spektret
ter sig for dem som en grå strimmel med ulike stor klarhet. Med fors
delingen av klarheten bortover farveraden er det noe eget. Den normal1
synte tar gult for lyseste sted i spektret. Den helt farveblinde derimot vil
peke på partiet kring det grønne. Og hele klarhetskurven blir forskyvet. Den
langbølgete ende tykkes ham relativt mørk. Der den normalsynte ser rødt.
ser monokromaten overhode intet lys. Anneriedes ved den kortbølgete del
av spektret. Den synes forholdsvis lys.
e. Roms* og tidsfaktorens betydning for farve intrykk et.
Farvekontrasten. Kontrasten er en psykologisk foreteelse som
står under det vilkår: at det dreier sig om samme sanseområde,
og at intrykkene er adskilte i rom eller tid. Foreteelsen utgjør
et viktig kapitel av læren om farvesansen.
1. Romfaktorens betydning. En særegenhet ved fornem*
melsen av farver er den, at intrykket saa lett skifter. La irrita*
sjonsvilkårene forandres aldri så lite, straks kan det volde en
ny fornemmelse. Dette har en særlig høve til å studere ved
de såkalte kontrastfenomener. Legger man små gråpapirstykker
på en broget grunn, så holder ikke det nøitrale utseende til
gråpapirene sig. Intrykket blir bøid om til noe farvet. Den
resulterende farve er forskjellig, alt efter grunnens art. Læren
om farvefornemmelsen må derfor utfylles til en viss kant. Vi
lærte, at kvaliteten i intrykket avhenger av lengden til lyshårene
og av hvorledes strålene er sammensatte. Men det er ikke det
hele. Farveintrykket blir også bestemt av irritasjonen i nabo*
feltene, altså av tilstanden og påvirkningene rundt omkring det
sted i øiet der det egentlige synsfelt faller. Saken viser til et
grunforhold ved sansningslivet. Kontrasten, som man kalier
fenomenet, hører også hjemme på andre sanseområder, men
kommer særskilt klart frem ved synet. Den form vi her har å
gjøre med er den såkalte simultankontrast
Hvordan opstår kontrastintrykket? Hver farveflate virker
på nabofeltet, og bøier der farveintrykket i retning mot kom*
plementærfarven til sin egen farve. Legger man et gråpapir på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
