Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 7de kap. Synet - g. Teorien om farvesansen - 8de kap. Hørselen - 8de tillegg. Ørets bygning og dets funksjoner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126.
setter inn, er de hjelpeløs. Slik er det med hønsene f. eks.1
Er lyset sterkt, så leiter det på synspurpuret over stavene. Det
blir fort bleket ut, altså blir da bare tappene i virksomhet. —
De som er farveblind fra fødselen er helt uten tapper. De er
stavseere.
Ottende kapitel.
Hørselen.
Ottende tillegg. Ørets bygning og dets funksjoner.
Øret representerer to sanser. Det gjemmer i sin indre del et organ som
melder om bevegelse, stilling og holdning for legemet, og særlig for hodet.
I øret er altså en særegen klasse av de såkalte kinestetiske fornemmelser,
likevekts* og stillingssansen lokaliseret. Dessuten er øret organ for hørselen.
Her skal øret studeres som høreorgan.
Bygning og funksjonsforhold ved øret er inviklet. Man skiller mellem
det ytre, det mellemste og det indre øre. De funksjonelle forhold fører til
Fig. 7. Det cortiske organ (efter Schwalbe) med basilarmembran, hørenerve,
støtteceller og hårceller. Sammenlign s. 100.
en indeling av apparatet i en luftfylt og en væskefylt del. Det ytre og mel*
lemste øre er luftfylt. Den væskefylte del finnes i det indre øre (i labyrinten).
Det ytre øre, øremuslingen, med den ytre øregang, fanger op lydbølgene
i luften og fører dem frem til trommehinnen. For hørselen har det som
skjer på dette stykke av sansningsprocessen lite å si. At den ytre øregang
blir stoppet, »gjør en enda ikke døv, men slører dog intrykket til og kan
gjøre en tunghørt. Derav uttrykk som: å gjøre tykke øren, slå døvøret til.
Øremuslingen er det rene ytterverk for høresansningen. Den tjener dog til
å forsterke de høiere toner; ved dem har derfor hodestillingen noe å si; en
merker det, når det gjelder å opfatte de såkalte overtoner.
Det første element som er mere inderlig inflettet i høresansningens me*
1 Ved en solformørkelse for en del år siden kunde man bl. a. i den
zoologiske have i Berlin iaktta, hvorledes de forskjellige dyr, specielt «stav*
seere» reagerte, eftersom lyset svant. Hønsefuglene krøp sammen eller tok
plass på vaglet, opførte sig som om kvelden var kommet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
