- Project Runeberg -  Psykologi /
146

(1926) [MARC] Author: Anathon Aall
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 2. Almindelig om opfatningen av rommet - 3. Romopfatningen gjennem huden

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146.

rom, nemlig en utstrekning i bredde og lengde. Den rolle be*
vegeisen spiller for romopfatningen er da ikke å skape et system
med intrykk fra grunnen av, men bare å gjøre et medfødt an*
legg finere, mere utviklet i det enkelte.

3. Romopfatningen gjennem huden.

Det er her egentlig to sanseformer å tale om. Huden melder
for det første fra, hvor på legemet et punkt rører ved oss.
Denne form kunde kalles den topiske hudsans; den andre for*
men går vanlig under navn av den taktile. Med den siste op*
fatter vi strekninger, frastandsmål, form og bevegelse hos de
berørende legemer, idet berøringspunkter i huden gir sådan
melding som hjernen omsetter til et sjelelig billede. Det er
den taktile hudsans som særlig gir paralellen til øiets opfatning
av rom.

Den topiske romsans sier oss, hvor på lag noe rører ved
oss, på vårt legeme; om det er på ansikt, rygg, fot, finger o. s. fr.
Den objektive romverdi blir her principielt uenset. Denne
verdi blir kvalitativt den samme, enten berøringsemnet lokali*
seres på lillefingeren eller pekefingeren \ Lokaliseringen refererer
sig helt sujektivt til individets legeme. Den taktile romsans er
vårt anlegg for å dømme om mål og strekninger på hudflaten,
når huden blir rørt på to eller flere punkter. Dette «røre ved»
kan skje enten således, at en fører noe bort over et hudparti
av sitt legeme, eller således at en lar et objekt gi et trykk på
hudpunktene uten å bevege tingen.

Denne siden av hudsansen har man lenge været optatt av
å undersøke. Allerede E. H. Weber gjorde mange viktige for*
søk. Man har for øiemedet gjort bruk særlig av den såkalte
hudpasser. Den er en passer, som man setter med sprikende
ben ned på huden. Med den søker man romterskelen på de
forskjellige hudregioner, det vil si den ringeste frastand fra to
trykk, som en enda føler som adskilt fra hinannen. Den strek*
ning som såvidt er kort nok til at to berørte punkter enda
føles som ett, kailes fornemmelseskretsen. Om den er stor eller
liten avhenger av mangt, bl. a. av hudens almindelige tilstand.
En er særlig grannvar ved trykpunktene. Der som føie* eller
trykpunktene står tett, der er fornemmelseskretsen gjerne liten.

Huden er meget ujamn som organ for romopfatningen, og

1 I somme tilfeller strekker sansefeltet for romfølingen sig tilsynelatende
utenom legemets grenser til deler av den verden, som vi når gjennem våre
lemmer eller som vi påvirker gjennem vår kraft (såkalt projektiv iokalisasjon).
Den nærmeste verden blir som et tilheng til vårt legeme. Vi tar den med
i omfanget av vår egen personlighet. Når en støter i jorden med en stokk,
føles det likesom i stokkespissen; vi samler armen og stokken i et enkelt
føleorgan; når vi ror, føles åren på lag som et ytterste lem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:36:46 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aallpsyk/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free