Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4de del. Sansene - 9de kap. Romsansen - 4. Synet som romsans - b. Dobbeltøiets romopfatning, opfatning av dybde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
153.
kalles de. De nervetråder, som går ut fra disse nethinnesteder
ender i samme synshaug, og de nervebaner som fortsetter dem
ender i samme parti av bakhodelappen, den såkalte synssfære.
De viktigste av disse korresponderende steder i nethinnen
er centralgropene. Gjør man efternevnte eksperiment, kommer
det her nevnte fenomen frem, og man får såkalt haploskopisk syn,
syn av et enkelformet billede. Man holder to ensartede gjen«
stander, to strikkepinner ei. lign. foran sig paralelt og fører dem
skiftevis til og fra hinannen. Når de har fått en inbyrdes fra«
stand, som svarer til basaldistansen for de to øiner — i almin«
delighet ca. 6—7 cm. — så ser man ikke lenger to, men en
eneste ting. Ikke bare med centralgropene er det på den måten,
men med et helt system av punkter.
De korresponderende punkter står i de
to samsvarende øine på steder, som
i hvert øie, par for par, ligger i samme
retning like langt tilhøire eller tilvenstre
for skarpsynsstedet i øinene (foveae
centrales). Legger man de to net«
hinner slik på hinannen, at centralgrop
dekker centralgrop, så vil de korre«
sponderende punkter likens dekke hver«
andre. Man kan nu gå frem således:
Legge meridianer gjennem de korre«
sponderende punkter og legge et plan
gjennem hvert av de lengdesnitt og
tversnitt, som kommer frem på den måten. De vil da på sin
vei fra øinene, som må konvergere endel, skjære hverandre ute
i rommet. De vil gjøre det således at snitlinjene tilsammen for«
mer en cylinderflate. Man kaller denne det Müllerske horopter.
I dette horopter ligger alle de punkter i omverdenen som ved en
bestemt øienstilling sender lysirritamenter til korresponderende
nethinnepunkter \
De to foveæ er i fig. 16 merket med F1 og F.,. Synslinjene fra
dem forenes i K, kjernepunktet, som øinene fikserer ved en
bestemt konvergensstilling. A og B er punktsteder i horoptret;
til dem utgår retningslinjer fra a-, a2 og fra bx b2 som er to
par korresponderende nethinnepunkter, hver gang liggende med
samme retning i samme frastand fra skarpsynsstedet i øiet.
De 2 øiner i samvirke gir et samlet ensartet billede. Grun«
laget for det såkalte binokulare samsyn har Hering uttrykt i
en regel. Det er loven om den identiske synsretning. Med
de nethinnepunkter som svarer til hinannen i de 2 nethinner
er det slik, at når de treffes av lysstrålene, så ligger den ting
som sees av det ene øie og den som sees av det andre øie i
1 Således ihvertfall i store trekk, teoretisk. I virkeligheten er forholdet
mere inviklet. Dog er avvikene ikke synderlig vesentlig.
Fig. 16.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
